Forsker advarer: – Ikke ta demokratiet for gitt

Krangling, desinformasjon, trollfabrikker, valgpåvirkning og polarisering. Dette er noen få eksempler på de mange farer som truer det norske demokratiet.

Lav lavdeltakelse er en annen.

Mandag 8. september er det stortingsvalg – og da gjelder det å si sin mening gjennom å gi en stemme.

Professor Steinar Aas ved Nord universitet viser til en rekke eksempler på hvor fort et velfungerende demokrati med ytringsfrihet og åpne valg, kan endre seg til noe helt annet.

– En del av våre naboland har sterke utslag mot ytre høyre. Det som skjer i USA nå, er kjempeskummelt, sier Aas.

– For noen år siden hadde ingen trodd at en person som Trump kunne bli valgt. I Italia er de helt fortvilte. De opplever fragmentering i samfunnet og lav valgdeltakelse hos de unge. Unge fra både Italia og Spania flytter. Det har noe med jobb å gjøre, men de har ikke tro på en framtid i hjemlandet. Slik migrasjon fører til uro, og vi ser nå mye uro og fysisk bevegelse i mange land, sier han.

Migrasjonen handler ifølge Aas også om at unge i mindre grad føler seg trygge.

– Mange land har vært preget av uro og migrasjon i lang tid. Heldigvis bor vi i en harmonisk del av verden, men det er ikke et gode å ha mange konflikter, sier han.

Ekkokammer

Framveksten av såkalte ekkokammer er med på å komplisere samfunnet.

Her møtes likesinnede og utveksler felles meninger. De debatterer i liten grad, men forer hverandre opp med de samme ensartede meningene.

– Det er ikke lenger bare en virkelighet i befolkningen – men flere, mener Steinar Aas.

Professorene Lisbeth Morlandstø og Birgit Røe Mathisen, er i sluttfasen på sin forskning om redaktørstyrte medier – som i økende tendens ikke lenger har en mening på lederplass.

– Det er en del redaktører i avismediene, som ikke lenger skriver ledere. Når redaktører skriver ledere, er det sterke stemmer. Skal vi få debatt i lokalsamfunnene, må vi ha meningssterke stemmer som både kan provosere og motivere, sier Morlandstø.

Hun erkjenner at både hun og Mathisen ble overrasket over funnet.

– Det er kjempeviktig at lokale saker blir diskutert og debattert i avisene, hvor du debatterer på bakgrunn av fakta. Dette er viktig spesielt før hvert valg. Det blir spennende å se om flere aviser følger på og kutter sine ledere. I så tilfelle er det negativt for demokratiet, sier hun.

Hun merker seg også at Meta og Tik Tok nå har blandet seg inn i debatten (se fakta).

Aas har også merket seg at samfunnet har endret seg.

– Nå har vi mange offentligheter, og mye av diskusjonen foregår i en digital verden mange ikke har innsyn i. Det fører til polarisering – og du får en skog av ekkokammer, hvor du i liten grad blir møtt med debatt.

– Du får bare mer av det du selv mener. Konsekvensen er ulik virkelighetsforståelse i ulike grupper – og et samfunnet som blir fragmentert, forklarer han.

Sterkt demokrati

Påvirkningen til tross. Parlamentarismen gir all makt og myndighet til folket, altså Stortinget.

– Vi har i Norge et av de beste demokratiene i verden. Men det varer ikke hvis vi ikke verner og jobber for å beholde det. Vi har tradisjon for å løse uenigheter, og det er i grunnen ikke stor politisk uenighet i Norge. I det store styres Norge omtrent på samme måte uavhengig av hvilke politiske parti som sitter med makten. Det er en av fordelene med parlamentarisme. Stortinget passer på at den er en garantist for demokratiet. Kjedelig kanskje, men det er forutsigbart og trygt, sier Aas.

Samtidig må vi passe på.

– Vi har alle et ansvar. I Norge har vi tradisjonelt vært flinke til å være enige og da må vi unngå å holde store grupper utenfor. Politikerne må lytte til folket og la folket være en del av diskusjonen, sier han.