Nå er det en fin tid for å samle bjørneskit!

Bær- og sopphøsten er viktig for mange, men visste du at årstiden også er ideell for innsamling av prøver fra bjørnens ekskrementer? På sensommeren og høsten er bjørnens avføring gjerne full av bær, og DNA-analysene gir generelt bedre resultater enn ellers på året. (lenke)

Rovdata oppfordrer derfor jegere, turfolk og andre som er ute i naturen i høst til å ha med seg en ren plastpose på tur.

Du kan delta i overvåkingen

– Hvis du finner et skit som du mistenker kan stamme fra brunbjørn, så plukk gjerne med deg en prøve fra den med plastposen og avtal overlevering til SNO. Da kan du bidra i den årlige bestandsovervåkingen av brunbjørn i Norge, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Brunbjørn i Norge overvåkes gjennom en årlig innsamling og DNA-analyse av prøver, hovedsakelig av skit- og hårprøver. En stor fordel med DNA-metoden er at vi kan overvåke bjørnene uten å være i kontakt med dem.

Luker ut feilprøver

Publikum har mulighet til å bidra i overvåkingen, og gjør hvert år en betydelig innsats i innsamlingen. Men det er ikke alltid så lett å skille en bjørneskit fra ekskrementer fra andre arter.

Prøven som du leverer, vil derfor vurderes av SNO lokalt først. Kun de prøvene som mistenkes å stamme fra brunbjørn vil bli videresendt til Rovdata for DNA-analyse. SNO luker ut prøver som åpenbart stammer fra andre arter, som for eksempel elg.

Etter at prøven er analysert hos Rovdata vil du finne prøvesvar på rovbase.no (lenke).

Unngå å ta direkte på skiten

Pass på at du ikke kommer borti skiten. Av hygieniske årsaker, og for at prøven ikke skal bli forurenset av ditt eller andres DNA, er det viktig at du bruker plastposen til å plukke opp prøven. Ikke ta direkte på bjørneskiten.

– Vi anbefaler at du tar posen rundt hånden og plukker opp en mengde av skiten på størrelse med en tommelfinger. Vreng deretter posen rundt prøven som med en hundeskit, og knyt igjen. Husk funnsted, for eksempel ved hjelp av et kart, og ta så kontakt med SNO så fort som mulig for å avtale overlevering. Husk kun én prøve per pose! sier Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO.

Du finner kontaktinformasjon til SNO sine lokale rovviltkontakter her. (lenke).

Etter at du har sikret deg en prøve, så bør du også stikke en pinne i skiten for å markere for andre at denne er det allerede tatt prøve av.

Skitprøver bør fryses ned

Fram mot overlevering er det viktig at ekskrementprøver oppbevares kjølig og aller helst nedfryst. DNAet kan bli ødelagt når skitprøver er lagret over noen dager i romtemperatur eller varmere.

Hårprøver skal ikke fryses ned, men oppbevares tørt og i romtemperatur, for eksempel i en papirkonvolutt. Hårprøver må ha hårrot, da det er der DNAet ligger.

Kan avsløre mye om bjørnen

Når prøvene er analysert, vil fungerende prøver kunne gi viktig informasjon om bjørnenes kjønn og identitet.

– Fra prøver med god nok kvalitet til at bjørner kan individgjenkjennes, så kan vi blant annet undersøke om de er påvist tidligere, hva slags leveområder de bruker og slektskap til andre individer. Siden det utføres DNA-basert overvåking i Sverige, gir det mulighet til å følge med på bjørners bevegelser også i vårt naboland i øst, sier Kindberg i Rovdata.

DNA-resultatene sammenstilles og gir et minimumstall på antall brunbjørner i Norge. Resultater fra DNA-overvåkingen brukes også til å estimere antall årlige ynglinger, det vil si hunnbjørner med unger. Her er rapporten med resultatene fra 2024. (lenke)

Hvor fant du prøven?

Når du skal levere inn en prøve til SNO er det viktig at posen er merket med ditt navn, adresse, funndato, funnsted og gjerne også en kartreferanse. Informasjon om prøven kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.

Enkelte Statsforvaltere har dusørordninger for innsamling av skit fra store rovdyr. Nærmere informasjon kan fås hos Statsforvalter eller SNO lokalt.

Mer informasjon

På rovdata.no og i to filmer har vi samlet informasjon om hvordan du kan kjenne igjen og samler inn bjørneskit.

• Lenker til filmer: Slik kjenner du igjen en bjørneskit (Vimeo) og Slik samler du inn bjørneskit (Vimeo).
• Instrukser for innsamling av DNA fra bjørn finner du her. (lenke)

Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:

• Det gjennomføres årlig en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
• Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver fra alle døde bjørner for DNA-analyse.
• DNA-analyser viste at det var minimum 191 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2024.
• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer som er i landet er best mulig.
• Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Kontaktpersoner:

• Jonas Kindberg, leder i Rovdata, tlf. 404 51 540, E-post: jonas.kindberg@rovdata.no
• Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO, tlf. 950 60 608, E-post: jan.paul.bolstad@miljodir.no