Positiv utvikling for lirypa

De to siste årene har tellingene vist gode bestander av lirype flere steder i landet. Samlet sett ble fjoråret ett av de beste for lirypa på mange år. Årets taksering viser at den positive trenden fortsetter i store deler av landet. 

– Vi ser en langsiktig positiv utvikling i mange områder, spesielt i nord. Denne utviklingen skyldes flere år med god kyllingproduksjon, og en gradvis oppbygging av stamfuglbestanden over flere år, sier Erlend B. Nilsen, prosjektleder for Hønsefuglportalen og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Bestanden har økt kraftig i deler av Nordland og Troms, og også mange områder i Sør- og Midt-Norge viser en positiv utvikling.

De tidlige prognosene fra overvåkingsprogrammet COAT antydet at det ville bli en nedgang i lirypebestanden i Finnmark. Takseringen viser imidlertid at bestanden er på omtrent samme nivå som i fjor, med spesielt høye tettheter langs kysten og med en økning i innlandet.  

Større variasjon i Sør-Norge

Svingningene i rypebestanden varierer mellom regionene. Mens enkelte områder fortsatt opplever jevne sykluser med topper hvert tredje eller fjerde år, er mønstrene mindre regelmessige andre steder. Variasjon i smågnagerbestanden og lokale værforhold påvirker fortsatt bestandene, men ikke på samme måte overalt i landet.

– Vi ser en større variasjon mellom områder sør i landet, men heller ikke her er det områder som peker seg ut som spesielt dårlige, sier Nilsen. 

Skogsfugl

For skogsfugl er bildet mer nyansert. Resultatene viser noe oppgang i Sør-Norge og noe nedgang i Midt-Norge, sammenliknet med fjoråret. Likevel er tetthetene jevnt over gode, og mange områder har god kyllingproduksjon.

– Skogsfuglbestandene har holdt seg relativt stabile på landsbasis de siste årene, men vi ser behov for mer overvåkning, spesielt utenfor kjerneområdene i Trøndelag og Innlandet. Dette kan gi oss bedre innsikt i lokale og regionale variasjoner for storfugl og orrfugl, sier Lars Rød-Eriksen, ansvarlig for daglig drift av Hønsefuglportalen og forsker ved NINA.

Økende interesse

Omfanget av hønsefugltaksering har økt de siste årene, med flere frivillige som bidrar i datainnsamlingen. Det gir oss et stadig bedre kunnskapsgrunnlag for å forstå hva som påvirker hønsefuglbestandene i Norge.

–Det er fortsatt grå flekker på kartet som hittil har vært mindre overvåket. Vi håper flere vil bli med på dugnaden og samle data fra disse områdene, sier Marius Kjønsberg ved Universitet i Innlandet.

Grunnlaget for bærekraftig forvaltning

De positive trendene for lirype og stabile skogsfuglbestander gir grunn til optimisme. Samtidig er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på overvåkningen. Endringer i smågnagerdynamikk, værforhold og andre miljøfaktorer gjør det nødvendig å følge utviklingen tett.

– Ved å analysere bestandene over tid får vi en bedre forståelse av hva som påvirker hønsefuglbestandene. Dette er avgjørende for å sikre bærekraftig forvaltning både for lirype og skogsfugl, sier Erlend B. Nilsen.