Veterinærinstituttet

Storfetuberkulosefunn: Ber jegerne hjelpe i jakten på svaret

Del

Etter 60 år med fristatus for sykdommen i Norge fikk en ku påvist storfetuberkulose. Hvor smitten kom fra er fortsatt ukjent, men noe av svaret kan finnes hos hjorten.

Hjorten kan både bli smittet og mistenkes for å være en smittekilde. Jegere bes derfor om hjelp til å sende inn prøver. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Hjorten kan både bli smittet og mistenkes for å være en smittekilde. Jegere bes derfor om hjelp til å sende inn prøver. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Det var i 2022 at det var ble påvist storfetuberkulose i en melkekubesetning i Suldal kommune. Veterinærinstituttet ber nå jegere om hjelp for å finne ut hvor smitten kom fra, og da spesielt jegere i Suldal, Vindafjord og Tysvær.

Norge har vært regnet som fritt for sykdommen siden 1963, selv om det var noen enkelttilfeller på åttitallet. Myndighetene ønsker å overvåke og ha kontroll på sykdommen fordi den gir alvorlig, kronisk sykdom både hos dyr og mennesker. Dersom mennesker blir smittet likner symptomene mye på de fra vanlig tuberkulose. Tuberkulose var vanlig i Norge for hundre år siden, og de fleste tilfellene var da forårsaket av bakterievarianten som kalles human tuberkulose, mens en mindre andel av tilfellene skyldtes smitte med storfetuberkulose fra dyr.

Hjort kan skille ut smitte

Hjorten kan både bli smittet og mistenkes for å være en smittekilde. Dyr med tuberkulose blir ofte ikke så veldig syke, men kan skille ut smitte over lang tid før de dør av svekkelse og avmagring. I et område med tett hjortebestand, kan det dermed skje at smitten sirkulerer uten at man merker det.

– I Suldal, Vindafjord og Tysvær tenker vi på to scenarier for hjorten. Det ene er at hjorten har blitt smittet ved å beite der storfe fra den berørte besetningen også har beitet. Det andre er at det faktisk var hjorten som overførte sykdommen til kyrne på denne gården, sier Bjørnar Ytrehus, som er fagansvarlig vilt ved Veterinærinstituttet.

–  Det er nemlig slik at det var et utbrudd av tuberkulose i svinebesetninger på Haugalandet på åttitallet. Det er en mulighet at hjorten tok opp smitten da, og så har den sirkulert i lav forekomst i hjortebestanden siden, før den nå ble overført til storfe, forklarer Ytrehus.

Send inn prøver av hjortens svelglymfeknuter

Veterinærinstituttet har i samarbeid med kommunene sendt ut prøvesett til jegere i Suldal og de delene av Tysvær og Vindafjord som ligger nærmest Suldal, men hittil har de bare fått inn et fåtall prøver.

‒ Det er svært viktig at vi klarer å få rede på om smitten finnes i hjortebestanden. Aller best er det selvsagt om vi ikke påviser noe, men om det finnes infiserte dyr blant hjortene, så er det viktig å vite om det, slik at vi kan forhindre smitte til husdyr og mennesker, understreker Ytrehus videre.

Veterinærinstituttet oppfordrer nå hjortejegerne som har fått utdelt prøvesett til å sende inn svelglymfeknutene fra voksne hjort til undersøkelse. Til nå er det kommet inn alt for få prøver til instituttet. Mange prøver må undersøkes for å kunne fastslå om storfetuberkulosen finnes blant hjorten eller ikke.

Veterinærinstituttet har laget et skjema med instrukser for jegere for å undersøke for storfetuberkulose hos hjort. Det finner du under "Dokumenter" lenger ned på siden.

Her finner du en video som viser hvordan man tar lymfeprøver hos hjortedyr.

Veldig lav smittefare til menneske

Det skal mye til før mennesker blir smittet fra hjort, og et hjorteslakt med normalt utseende regnes ikke som smittefarlig selv om prøven skulle være positiv. Finner man osteaktige knuter i eller på lungene eller i lymfeknutene, så bør man imidlertid varsle Mattilsynet og få hjelp til å vurdere om dette kan være tuberkulose. 

Her finner du mer informasjon om sykdommen.

Kontakter

Bjørnar YtrehusFagansvarlig vilthelse - Veterinærinstituttet

Tel:97641431

Dokumenter

Om oss

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng - Én helse.

Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Bergen og Sandnes.

Om oss (vetinst.no) 

Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye