1 milliard til polarforskingens landslag

– Vi forplikter å øke innsatsen på polarforskning med en milliard kroner de neste ti årene fra 2026, annonserte statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferanse på UiT Norges arktiske universitet i Tromsø i dag.

18 vitenskapelige institusjoner står bak det store, forskningsprosjektet Polhavet 2050. Om få tiår vil isen i Polhavet være borte mange måneder i året, for første gang i det moderne menneskets historie. Hva vil konsekvensene bli?  

Prosjektet samler et landslag av Norges fremste polarforskere fra 18 institusjoner i hele landet. Det skal favne bredt og ta for seg både sikkerhet, geopolitikk, havrett, miljø, klima, energi og mer.  

Polhavet 2050 er planlagt som et tverrfaglig tiårsprosjekt fra 2026 til 2036. Samarbeidspartene har bedt om at regjeringen setter av 100 millioner til prosjektet i hvert av statsbudsjettene i disse årene. Dette fikk de i dag lovnad om fra regjeringen.  

– Det blir et historisk løft. Når Polhavet skifter fra hvitt til blått, er det en stor, åpen boks som åpner seg. Vi kan noe, men det viktigste er det vi ikke vet. Og det må vi få vite, sa Gahr Støre, etter at den spontane applausen på Norges Fiskerihøgskole på UiT hadde lagt seg.  

– Norge tar lederskap med Polhavet 2050

– Vi er kjempeglade for at regjeringa har tatt dette alvorlig og at vi nå skal stå samlet om å forberede Norge på det som kommer, sier Jørgen Berge fra UiT Norges arktiske universitet, som er styreleder i Polhavet 2050.

– Om få tiår risikerer vi at Polhavet er isfritt. Da må verden og Norge være forberedt. Gjennom Polhavet 2050 tar Norge lederskap globalt. Vi er et landslag av dyktige fagfolk som vil sørge for at verden får livsviktig kunnskap om konsekvensene av at Polhavet – verdens fryseboks – smelter, sier Berge.  

Også nestleder i styret, Tore Furevik, synes dette var riktig prioritering av regjeringen.

– Vi er svært glade for at regjeringen støtter opp under Polhavet 2050, og vi ser fram til å sette i gang. Vi forventer at prosjektet blir et internasjonalt fyrtårn fram mot det internasjonale polaråret 2032/2033, sier Furevik, som er adm.dir. i Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC). 

Disse institusjonene står bak Polhavet 2050:

• Akvaplan-niva
• Forsvarets forskningsinstitutt
• Fridtjof Nansens Institutt
• Havforskningsinstituttet
• Meteorologisk institutt
• Norges geologiske undersøkelse
• NINA
• NORCE
• NORSAR
• Norsk Polarinstitutt
• NTNU
• NUPI
• Sintef
• Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Oslo
• UiT Norges arktiske universitet
• UNIS