BankID sparer samfunnet for milliarder

Rapporten konkluderer med at BankID har bidratt til betydelige samfunnsøkonomiske gevinster ved å forenkle prosesser, redusere kostnader, øke digitaliseringen og styrke sikkerhet og tillit i digitale transaksjoner.  

– BankID har gjennom 20 år vært en nøkkel til rask digitalisering av Norge. Med 16 000 tjenester i privat og offentlig sektor og 4,6 millioner brukere med nesten 1 milliard innlogginger og signeringer hvert år, har BankID blitt førstevalget for både bedrifter og borgere i Norge, sier leder i Stø, selskapet bak BankID, Øyvind Westby Brekke. 

Rapporten fra Oslo Economics fremhever hvordan BankID forenkler og effektiviserer prosesser både for virksomheter og borgere: «BankID har siden oppstart bidratt til å fremskynde og øke digitalisering av samfunnet, ved å være tidlig ute med å etablere brukervennlig elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nett, med svært stor utbredelse og bruk». 

– Det er store kostnadsbesparelser for offentlig og privat sektor når manuelt arbeid erstattes med raske og automatiserte løsninger basert på tilliten og sikkerheten til BankID. For nordmenn flest er BankID helt avgjørende for en smidig hverdag når mer og mer skjer digitalt, sier Brekke. 

Bør bygge videre på en offentlig-privat suksess 

BankID-løsningen ble tatt i bruk av det offentlige i 2012, og fremstår ifølge Oslo Economics som en modell for hvordan teknologi kan styrke samfunnsøkonomien. Gjennom rask og sikker identifisering og signering på nett, har BankID muliggjort sikker tilgang til en rekke tjenester, fra bank og forsikring til offentlige tjenester og netthandel. 

Rapporten synliggjør gevinster av en videreføring av dagens situasjon med en svært utbredt løsning for signering og identifisering. 

–  Det er smart å bygge videre på det vi har, fremfor å bygge noe nytt. Ikke bare koster det veldig mye å utvikle og drifte en ny løsning, men det tar også veldig lang tid å skape nye vaner og gode brukeropplevelser. Da er det bedre å videreutvikle noe alle kjenner fra før og er vant til å bruke, sier Brekke. 

Kostbart å utvikle noe nytt 

Oslo Economics har estimert mulige kostnader ved å lage en ny eID i offentlig regi. Ifølge beregningene vil det koste 3,75 milliarder å utvikle og rulle ut en offentlig eID-løsning på høyeste sikkerhetsnivå. 

– Med et videre samarbeid med det offentlige kan vi gjøre Norge til et foregangsland innen digitalisering. Mye må forbedres, blant annet må tjenestene i både det offentlige og private bli mer brukervennlige og smarte, og vi må forhindre svindel i enda større grad enn i dag. Det haster også å legge til rette for at alle kan delta digitalt, uansett alder, ferdigheter eller økonomi. Vi må løse disse utfordringene i fellesskap og med innsats fra alle parter, sier Brekke, som understreker at arbeidet fra Støs side er godt i gang: 

 – Vi frikobler nå BankID fra kundeforhold i bank, noe som betyr at det offentlige også kan gi ut BankID. Vi tror dette vil være et verdifullt bidrag til å nå regjeringens mål om 5 millioner med eID på sikkerhetsnivå høy innen 2030, sier Brekke. 

2 milliarder i besparelser inkludert ID-porten 

Tidligere i år gjennomførte Oslo Economics en tilsvarende analyse av gevinster fra Digitaliseringsdirektoratets fellesløsninger. Gevinsten av de offentlige digitale fellesløsningene ble beregnet til i underkant av en milliard kroner, hvor ID-porten utgjør 270 millioner kroner i besparelser. I det offentliges analyse manglet beregninger av verdien av BankID og andre markedsaktører. Ser man på begge analysene under ett, blir samfunnsnytten enda større. 

– Verdien av ID-porten og BankID samlet gir en årlig gevinst for samfunnet på nær to milliarder kroner. Det er et godt bevis på at samarbeid mellom offentlig og privat sektor lønner seg for alle, sier Brekke. 

Om gevinstmodellene og estimatene fra Oslo Economics 

• Beregner samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkninger for samfunnet som helhet, dvs. for bedrifter, det offentlige og for privatpersoner. 
• Blir brukt til å sette en verdi på virkninger av løsningene, som spart tidsbruk i privat og offentlig sektor, sparte transaksjonskostnader og andre stordriftsfordeler. 
• Modellene beregner gevinster basert på bruksdata og løsningsspesifikke forutsetninger for gevinster og kostnader. 
• Rapporten er avgrenset til å estimere samfunnsøkonomiske gevinster av BankID, og eventuelle kostnader ved dagens situasjon er ikke vurdert i analysen. 
• Kvalitative gevinster som bedre brukeropplevelse og tilgjengelighet, er ikke en del av beregningen. 
• Kostnadene ved at enkelte ikke får BankID i dag, er heller ikke tallfestet. 
• Se hele rapporten på Oslo Economics´ nettsider: https://osloeconomics.no/2025/08/25/hvilke-samfunnsokonomiske-gevinster-har-bankid-bidratt-til/