Nytt utvalg skal vurdere leveringspliktene for torsketrålere

– Formålet med pliktsystemet er å sikre stabil tilførsel av råstoff som kan bidra til en lønnsom sjømatindustri og sikre bosetting og sysselsetting i tilgodesette kystsamfunn. Dagens system bidrar i for liten grad til å oppfylle dette ønsket. Derfor setter vi nå ned et bredt utvalg som skal se på både økonomiske og samfunnsmessige sider ved systemet. Vi må snu alle steiner for å få pliktsystemet til å fungere bedre, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Pliktsystemet består av tre plikter – tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt – som omfatter om lag halvparten av den norske torsketrålflåten. Samlet skal pliktene sikre at verdien av norske fiskeressurser i størst mulig grad tilfaller kystsamfunnene gjennom lokal bearbeiding og sysselsetting.

Utvalget vil bestå av representanter fra relevante næringsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og regionale myndigheter.

Spørsmålet om hvor godt systemet fungerer i praksis, har lenge vært gjenstand for debatt. Fiskeri- og havministeren mener det er på høy tid med en ny og omfattende gjennomgang.

– Utvalget skal komme med konkrete forslag til forbedringer som balanserer ulike hensyn og styrker legitimiteten og effekten av pliktsystemet, sier Sivertsen Næss.

Mandatet innebærer blant annet å vurdere hvordan fisk underlagt tilbudsplikt i større grad kan landes og bearbeides i kystsamfunn, og hvordan tidsbegrensningene i strukturkvoteordningen påvirker kvoter med tilknyttet tilbudsplikt.

Utvalget skal levere sin rapport ett år etter første møte.

Om pliktsystemet:

Pliktsystemet for torsketrålere består av tre plikter som er knyttet til tildeling av torsketråltillatelser:

• Tilbudsplikt: Rederier som har fått torsketråltillatelse gjennom pliktsystemet, er pålagt å tilby en andel av fangsten – særlig torsk – til bestemte foredlingsanlegg i Nord-Norge. Dette skal sikre at lokalt næringsliv får tilgang på råstoff. Tilbudet skal gis til en forhåndsdefinert liste over anlegg, og det skal skje til markedspris. Dersom anleggene ikke benytter seg av tilbudet innen en gitt frist, står rederiet fritt til å selge fangsten andre steder.
• Bearbeidingsplikt: Denne plikten gjelder for enkelte anlegg og innebærer at minst 75 prosent av torsken som er kjøpt under tilbudsplikten, skal bearbeides ved det aktuelle anlegget. Bearbeiding kan inkludere filetering, salting, tørking eller annen videreforedling. Formålet er å sikre lokal verdiskaping og arbeidsplasser i kystsamfunnene.
  
  
• Aktivitetsplikt: Denne plikten pålegger eiere av visse foredlingsanlegg å opprettholde en viss produksjonsaktivitet ved anleggene. Det innebærer at anleggene ikke bare skal motta og bearbeide fisk, men også ha en reell og kontinuerlig drift. Aktivitetsplikten skal bidra til å opprettholde sysselsetting og økonomisk aktivitet i lokalsamfunnene. Enkelte aktører med felles eierskap mellom trålrederi og foredlingsanlegg har fått unntak fra aktivitetsplikten i henhold til deltakerloven.

Disse tre pliktene utgjør til sammen et system som skal sikre at verdien av norske fiskeressurser i størst mulig grad tilfaller kystsamfunnene gjennom lokal bearbeiding og sysselsetting.

Utvalgets mandat:

• Utvalget skal se på økonomiske og samfunnsmessige sider ved innstramminger og justeringer av pliktsystemet.
• Utvalget skal fremme forslag til tiltak som gjør at fisk underlagt tilbudsplikt landes og bearbeides i kystsamfunn i tråd med formålet med leveringsplikten. Utvalget skal videre se hen til at tidsbegrensningene i strukturkvoteordningen for havfiskeflåten på 20/25 år også omfatter strukturkvoter med tilknyttet tilbudsplikt. Utvalget skal vurdere behov for tiltak som følge av at tidsbegrensningene også gjelder disse kvotene.

• Utvalget skal komme med konkrete anbefalinger som ivaretar formålet om å sikre stabil råstofftilførsel som grunnlag for bosetting og sysselsetting i tilgodesette kystsamfunn, og som bidrar til en lønnsom sjømatindustri.

• Utvalget skal utrede økonomiske, administrative, distriktsmessige og andre vesentlige konsekvenser av forslagene til endringer av pliktsystemet, og av å videreføre dagens system uendret, i samsvar med Utredningsinstruksen. Utvalget skal også vurdere problemstillinger som kan være relevante for sjøsamisk næringsutøving og kultur.