Ny teknologi styrker miljøovervåkingen
Miljødirektoratet trapper opp bruken av moderne teknologi for å effektivisere og forbedre miljøovervåkingen.

Les saken på nynorsk
– Vi skal i større grad ta i bruk moderne metoder og teknologi, for å gjøre miljøovervåkingen mer effektiv og treffsikker i perioden 2026-2030, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet har i flere år brukt moderne teknologi i overvåkingen av natur og miljø. Med satellitter, droner, fly, bildegjenkjenning og DNA-analyser får direktoratet presise resultater raskt og rimelig.
- God oversikt over natur og miljø er viktig for å ta gode valg. Målet er å få mer kunnskap for pengene og gjøre data lettere tilgjengelig for både myndigheter og folk flest. Vi omprioriterer midlene innenfor dagens budsjett, sier Hilde Singsaas.
Miljødirektoratet koordinerer den nasjonale miljøovervåkingen på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Overvåkingen omfatter økosystemer på land, i hav og ferskvann, og dekker natur, klima og forurensning: Dette er miljøovervåking - miljodirektoratet.no.
Satellitter, fly og droner gir god oversikt
Fjernmåling har blitt et viktig verktøy for å overvåke endringer i naturen, som for eksempel algevekst i innsjøer og kystområder, som ofte er tegn på forurensning fra næringsstoffer.
– Ved å kombinere satellittdata med lokale målinger og modeller, får vi et tydeligere bilde av miljøet. Det gir oss innsikt i hvordan naturen påvirkes av både menneskers aktivitet og klimaendringer, sier Singsaas.
Teknologien brukes for eksempel til å kartlegge marin forsøpling, der bildeanalyse kan klassifisere plast, metall og glass på havbunnen.
– Når prosessene automatiseres, blir overvåkingen mer strukturert og mindre tidkrevende. Resultatene gir et godt grunnlag for å planlegge og rydde opp forurensning, sier Singsaas.
Fjernmåling - miljodirektoratet.no
DNA-prøver avslører endringer i naturen
DNA-metoder har allerede gitt verdifulle resultater. Ved å analysere små biter av arvestoff i vannprøver, kan forskere identifisere hvilke ulike arter som befinner seg i et område, uten å se eller fange dem.
– DNA-metoder gjør det mulig å oppdage fremmede skadelige arter tidligere enn før. Da kan vi handle raskt og begrense skade på natur, helse og økonomi, sier Singsaas.
Metodene gir også bedre oversikt over truede og sårbare arter, og kan for eksempel brukes til å kartlegge hvilke arter som finnes i en elv eller en innsjø.
Fremmede arter - miljodirektoratet.no, Truede arter og naturtyper - miljodirektoratet.no
Åpen tilgang til miljødata gir bedre beslutninger
Miljødirektoratet jobber med å gjøre miljødata lettere tilgjengelig. Flere data fra overvåkingen blir publisert i åpne løsninger og blir tilgjengelig via denne datakatalogen: Data i Miljødirektoratet
– Å dele data viser åpenhet og gjør det enklere for folk og organisasjoner å følge med på miljøarbeidet. Det gir et bedre kunnskapsgrunnlag for både myndigheter og forskere, sier Singsaas.
Måten miljødata deles varierer mellom ulike programmer, og kan for eksempel bli delt fra offentlige miljødatabaser, slik som GBIF, fra karttjenester som Artskart og Vannmiljø, eller som interaktive datavisualiseringer publisert på Miljødirektoratet sitt nettsted.
Åpen tilgang til data gjør det enklere å oppfylle internasjonale krav og fremmer samarbeid på tvers av fagområder. Miljødirektoratet følger FAIR-prinsippene, som betyr at data er lette å finne, tilgjengelige for alle, kan brukes på tvers av systemer og er godt dokumentert.
Nye satsinger og mer effektiv rapportering
I perioden 2026-2030 styrkes miljøovervåkingen av skog, våtmark og kystlynghei. Det blir også økt innsats mot makroplast, overvåking av antimikrobiell resistens og målinger av hydrogen i atmosfæren på Svalbard.
– Disse tiltakene skal tette kunnskapshull og gi bedre grunnlag for å vurdere miljøtilstanden nasjonalt, avslutter Singsaas.
Miljødirektoratet går også over til enklere rapportering. De fleste programmene for miljøovervåking får én større rapport hvert femte år, i stedet for årlige PDF-rapporter. Disse suppleres med interaktive rapporter (Power-BI), som gir løpende innsikt i data. Se eksempel fra insektovervåkingen.
Utlysning av midler til miljøovervåking for 2025 og 2026
Oversikt over når de ulike miljøovervåkingsprogrammene lyses ut, finner du på denne siden: Miljøovervåking i 2025: Plan for utlysning - miljodirektoratet.no. Anskaffelsene publiseres på Doffin.no i løpet av 2025 og 2026.
Miljødirektoratet sine programmer for miljøovervåking finner du her: Programmer for miljøovervåking - miljodirektoratet.no
Nøkkelord
Kontakter
PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa
Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.
Om oss
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Havørn-suksess: Her flyr den norske havørna i Irland15.8.2025 09:01:37 CEST | Pressemelding
Over 150 havørner flyr nå fritt i Irland – alle med røtter fra Norge. I helga ble de siste norske havørnungene satt ut i Killarney nasjonalpark.
Havørn-suksess: Her flyg den norske havørna i Irland15.8.2025 09:01:37 CEST | Pressemelding
Over 150 havørnar flyg no fritt i Irland – alle med røter frå Noreg. I helga vart dei siste norske havørnungane sett ut i Killarney nasjonalpark.
Færre pukkellaks gjør at feller i en del elver tas ned14.8.2025 16:48:00 CEST | Pressemelding
Mens fellene gradvis tas ned i Tana og noen flere elver, trengs de i andre elver noe lengre. Dykkere teller nå pukkellaks som kom seg opp for å gyte.
Færre pukkellaks gjer at feller i ein del elvar blir tekne ned14.8.2025 16:48:00 CEST | Pressemelding
Medan fellene gradvis blir tekne ned i Tana og nokre fleire elvar, trengst dei i andre elvar noko lengre. Dykkarar tel no pukkellaks som kom seg opp for å gyte.
Færre rovviltskader på sau hittil i år11.8.2025 13:40:45 CEST | Pressemelding
De siste års nedgang i påviste rovviltskader på sau per 1. august fortsetter. Samtidig har antall skader fra bjørn økt, spesielt i Trøndelag.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom