Full forvirring om tekstiler

NRK setter i saken “Over halvparten av kleda vi kastar er fullt brukbare” søkelys på tekstilfloka vi står midt oppe i. Hvert år kaster vi enorme mengder klær og tekstiler som kunne vært brukt på nytt, og rundt 60% av klærne som studenter i Rogaland i sommer har funnet i beholdere for ødelagte klær og tekstiler er fullt brukbare.

Bare i 2022 kastet nordmenn nærmere 50 000 tonn tekstiler i restavfallet, og ifølge avfallsanalyser (Mepex) kunne 32 000 av disse tonnene blitt brukt på nytt. I tillegg rapporterer tekstilinnsamlerne om at folk etter innføringen av nye krav til sortering av tekstiler leverer tilgrisete, skitne og våte tekstiler i innsamlingsdunkene. Dette smitter over på alle klærne og ødelegger muligheten for videre ombruk og materialgjenvinning. 

Førstelinja må fungere dersom vi skal klare overgangen til en sirkulær økonomi

LOOP og Opinions innsiktsstudie viser at ulike avfallssystemer og merking er den største barrieren for høyere utsortering.

– Det er folk som skal gjøre jobben med å kildesortere, og da må vi lage et forståelig, tilgjengelig og enkelt system. Vi må også kommunisere samordnet og effektivt så folk og virksomheter vet hva de skal gjøre. Da snakker vi om felles sorteringsmerker og begrepsbruk, nasjonale kampanjer, innhenting og deling av kunnskap om hva som fungerer og god og tydelig kommunikasjon. Vi må rett og slett sørge for at førstelinja i avfallssystemet fungerer., sier Stine Helgeland, daglig leder i LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning

Ifølge Sunneva Kilsti, seniorrådgiver og ansvarlig for bærekraft i Opinion, er det nå “full forvirring om tekstiler”. I innsiktsstudien Nordmenns forhold til kildesortering av avfall, gjennomført av Opinion for LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning våren 2025, svarer kun 38 prosent at de synes det er lett å sortere ødelagte klær og tekstiler. Til sammenligning oppgir hele 95 prosent at det er enkelt å sortere papp, papir og kartong. Studien viser også at de fleste ønsker å sortere riktig, men at systemet oppleves komplisert og uoversiktlig. 

Ingen produsentansvar til å finansiere kravet

Norge har forpliktet seg til å klare å sortere ut 65 prosent av avfallet vårt til ombruk og materialgjenvinning innen 2035. Ifølge de siste tallene fra Miljødirektoratet, klarte vi kun 37,3 prosent i 2022. ESA har i en såkalt “Early Warning Report” påpekt at Norge ikke ligger an til å nå målene, og må iverksette tiltak.

Den 1. januar i år innførte miljømyndighetene krav om at kommuner og virksomheter skal legge til rette for kildesortering av ødelagte klær og tekstiler. Lovkrav er et viktig og effektivt virkemiddel for å få til atferdsendring, men kravet kom brått på mange kommuner, og produsentansvaret som skal finansiere kostnadene ved å håndtere og kommunisere om tekstilavfallet trer først i kraft i 2028. 

System- og adferdsendring koster penger, og mens vi venter på produsentansvaret hoper de feilsorterte tekstilhaugene seg opp hos kommuner og innsamlere, mens folk mister motet. 

– Vi har et politisk mål som ingen tar ansvar for. Vi har kompetansen og verktøyene til å gjøre noe med det, men vi mangler penger og folk til å gjøre jobben. Noe må gjøres – nå!, fortsetter Helgeland.

Databasen til den nasjonale kildesorteringsguiden Sortere, gir en oversikt over hvordan kommunene har innført kravet, og det er ulikt fra kommune til kommune. 

61% av kommunene har valgt separat utsortering av ødelagte tekstiler. 23% samler inn brukbare og ødelagte tekstiler sammen. 16% ber fortsatt innbyggerne kaste ødelagte tekstiler i restavfallet. Og i hele 73% av kommunene må innbyggerne levere ødelagte tekstiler på gjenvinningsstasjonen. Da blir det ikke lett for folk å sortere rett.