Nå starter gyrobekjempelsen i Drammensregionen

Det ligger en omfattende og detaljert planlegging bak tiltakene og behandlingen som nå settes i gang for å utrydde lakseparasitten i Drammensregionen.

Først ute er elvene i Sandesonen. Dette omfatter Sandeelva/Vesleelva, Selvikelva, Bergerelva, Ebbestadelva og en del mindre bekker langs kysten mellom Holmestrand og Svelvik (se kart lengre ned i saken). Disse vil bli rotenonbehandlet i 2025 og 2026.

Bekjempelsen i 2025 foregår 25.-31 august. I den forbindelse blir det mye aktivitet fra behandlingsmannskapene i og langs de nevnte elvene og sidebekker til disse.

–Det betyr at alle gyroelver sør og vest for Svelvik blir rotenonbehandlet i år og neste år. Vi er ca. 50 personer som deltar i behandlingen, mange med erfaring fra gyrobekjempelse andre steder i landet. Vi ser frem til å komme i gang, sier prosjektleder for bekjempelsesarbeidet, Helge Bardal ved Veterinærinstituttet.

Han forteller at småelver som ligger imellom disse, også vil bli inkludert for å ta høyde for at gyrosmittet laks kan oppholde seg her midlertidig selv om elva ikke har en egen laksestamme. Elver lenger unna, på Hurumlandet og sør for Sande, overvåkes årlig av Veterinærinstituttet for å se om parasitten har spredt seg ytterligere. Dette hører inn under prosjektet og utføres på oppdrag fra Mattilsynet.

–Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å utføre bekjempelsen i hele regionen, samt inkludere eventuelle nye elver, sier Bardal.

Stor region som skal behandles i etapper over flere år

Drammensregionen er stor. Regionen inkluderer Drammenselva, Lierelva, Ebbestadelva, Bergerelva, Sandeelva og Selvikelva. Alle disse elvene er infiserte med G. salaris. Drammenselva er det vassdraget med størst vannføring i den nasjonale gyrobekjempelsen.

Regionen er delt inn i Drammenssonen og Sandesonen, og planlagt forløp er illustrert i denne tidslinja:

Klor hovedkjemikalie i behandlingen

I 2027 og 2028 vil bekjempelsen fortsette med Lierelva og Drammenselva. I Drammenselva blir klor hovedkjemikalie.

–Forberedelser til klorbehandling i 2027 og 2028 starter allerede i år med test-doseringer i Drammenselva ved Hellefoss og Vestfosselva. Det er NIVA som er ekspertisen på klordosering og vil utføre tester i september, forteller Bardal.

Klor har vært hovedkjemikalie i gyrobekjempelsen Driva elv.Drivaregionen er under friskmelding, og med bekjempelsen i Drammensregionen kan miljømyndighetenes målsetting om å utrydde G. salaris fra Norge bli oppnådd.

Bevarings- og reetableringsprosjektet like viktig

Parallelt gjennomføres bevarings- og reetableringsprosjekt i regi av Veterinærinstituttet. Bevaringsarbeid og levende genbank tar vare på den genetiske bredden til laks og sjøørret i vassdragene, og utsetting av fiskemateriale til elvene starter som regel første vår etter siste års bekjempelse.

–Bekjempelsen er jo ett ledd i å tilbakeføre vassdragene til opprinnelig tilstand. En minst like stor del av jobben er bevaring, genbankarbeid og re-etablering, sier Bardal.

Så langt en suksesshistorie 

–Gyrobekjempelsen i Norge er allerede en suksesshistorie, og i 2028 kan en over førti års kamp mot lakseparasitten være over. Da blir det kake på alle i Veterinærinstituttet, smiler Bardal.

Arbeidet er organisert slik:

• Miljødirektoratet har det overordnede nasjonale ansvaret, bestemmer bekjempelsesstrategi, og definerer de økonomiske rammene.
• Mattilsynet fatter vedtak om utryddelsestiltak, og er ansvarlig for smitteforebygging, og ansvaret for at friskmeldingsprogrammet utføres, og friskmelder vassdrag etter råd fra Veterinærinstituttet. Mattilsynet godkjenner planer for biosikkerhet i gyroprosjektene.
• Statsforvalteren i gjeldende fylke er tiltakshaver, leder regional koordineringsgruppa, og følger opp vilkår og retningslinjer fra departementet og direktoratet.
• Veterinærinstituttet er sekretær i koordineringsgruppa, og utfører bekjempelsen på oppdrag fra Miljødirektoratet. Veterinærinstituttet har rollen som nasjonalt kompetansesenter for kjemisk bekjempelse av G. salaris, for landets genbankvirksomhet, og for bevaring og reetablering av fiskebestander.
• Regionen har en lokal koordinator, her representert ved Øvre Eiker kommune.
• NIVA og NINA har en aktiv rolle i Driva- og Drammensregionen, der NIVA er prosjektleder for «Gyroklor-gruppa», ekspertisen på kjemisk bekjempelse med klor.

Les generell informasjon om Gyrodactylus-prosjektet i Drammensregionen på nettsiden til Øvre Eiker kommune.

Informasjon fra Statsforvalteren

Fakta om gyrodactylus salaris(vetinst.no)

Nasjonalt kompetansesenter

Veterinærinstituttet, seksjon miljø- og smittetiltak, er nasjonalt kompetansesenter for bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Instituttet  planlegger og gjennomfører tiltak for å bekjempe parasitten på oppdrag fra Miljødirektoratet og Statsforvalten i samarbeid med lokale krefter og andre institusjoner som NIVA og NINA.