Førdefjorden: Krever full stans i gruvedriften

– Lagmannsretten har slått fast at tillatelsene til Nordic Mining er ugyldige. De må nå trekkes tilbake for å hindre skade på livet i Førdefjorden. Dette handler om en levende og rik fjord, og vi må hindre at den nå blir ødelagt, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Ber Bjelland Eriksen ta ansvar

Gulowsen reagerer på Nordic Minings presentasjon av sin kvartalsrapport i går. Selskapet gjorde det da klart at de fortsetter som før. Planen er å trappe opp produksjonen utover høsten. «Nordic Mining er ikkje part i saka og dommen er ikkje bindane for oss. Vi forheld oss til dei tillatelsane vi har og fortsett med produksjon av mineral» uttaler Finn Ivar Marum, CEO i Nordic Mining i en artikkel på selskapets nettside.

Naturvernforbundet ber nå klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om å ta ansvar. Ifølge forvaltningslovens paragraf 35 kan departementet omgjøre og trekke tilbake en utslippstillatelse dersom den «må anses ugyldig». 

I dommen fra Borgarting lagmannsrett fra forrige uke står det at både driftstillatelsen og utslippstillatelsen til Nordic Mining er ugyldige. Det er en grundig dom og lagmannsretten gjentar flere steder at konklusjon ikke er tvilsom. Dommen er enstemmig og viser tydelig at tillatelsene staten har gitt til Nordic Mining bryter med vannforskriften og EUs vanndirektiv. Terskelen for å kunne tillate forurensning av fjorden ligger langt høyere enn hva staten har lagt til grunn.

Også EFTA-domstolen støttet organisasjonenes syn da den i mars la fram sin rådgivende uttalelse om tolkningen av vanndirektivet, og både EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har gjort det samme i uttalelser.

– Staten vil tape i Høyesterett

– Dette prosjektet må stanses nå. Vi kommer ikke til å sitte og se på at de ødelegger Førdefjorden. Dumpetillatelsen var feil helt fra første start, og det hjelper ikke å anke denne saken til Høyesterett. Der kommer staten til å tape, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.

Det er foreløpig ikke avklart om staten vil anke saken til Høyesterett. Ankefristen er 15. september.

Organisasjonene mener at forvaltningen har en plikt til å trekke tilbake tillatelsen. Det følger av EØS-avtalens artikkel 3 at statene har en lojalitetsplikt. Både forvaltningen og domstolene har et ansvar for å sikre at EØS-rettens bestemmelser får full virkning. Gruveselskapet vil ikke kunne fortsette å deponere gruveavfall i fjorden mens forvaltningen vurderer om det er grunnlag for å gi en ny tillatelse. Det ville være et klart brudd på EØS-avtalen (jfr. EU-domstolens avgjørelse i sak C-24/19, avsnitt 83).

Nordic Mining har slitt med å få anlegget til å fungere, og det er bare produsert en begrenset mengde granat. I kvartalsrapporten som selskapet la fram i går står det at det kun er produsert 3900 tonn granat. Produksjonen av rutil har ikke kommet i gang. Det betyr at det ennå ikke er dumpet store masser med gruveavfall i fjorden.

– Det er fortsatt mulig å unngå alvorlige miljøkonsekvenser for fjorden, og det er regjeringens ansvar å ta grep mens skadene kan hindres, sier Hoddevik Losnegård.

Deponiområdet får høyeste score for biologisk mangfold

Førdefjorden er en rik, ren og levende fjord med fire lakseførende vassdrag. I en rapport fra Havforskningsinstituttet fra 2023 fikk sjøbunnen i området der det skal dumpes gruveavfall i Førdefjorden høyeste score. Det er funnet koraller og rødlistearter som blålange i og ved det planlagte deponiområdet.

Nordic Mining har fått tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall her. Det vil ta livet av alt liv i deponiområdet og avfallet kan spre seg og ramme livet andre steder i fjorden hardt. Rett ved ligger et regionalt viktig gyteområde for kysttorsk, og det er et sjøkrepsfelt ved siden av deponiet.

Gruveavfall er finmalt pulver av knust fjell med rester av kjemikalier, forskjellige miljøgifter og mikroplast. Flere fjorder er ødelagt etter massiv gruvedumping. Et grelt eksempel finner vi i Jøssingfjorden i Rogaland, hvor Titania fylte opp fjorden med store mengder gruveavfall på 1970- og 80-tallet. Selv om deponeringen ble avsluttet i 1994 fremstår fortsatt fjorden som død og ødelagt. I Ranfjorden i Nordland er det påvist negativ påvirkning på den økologiske tilstanden i bunnfaunaen hele 19 kilometer fra sjødeponiet til Rana Gruber, Ifølge en rapport fra Norsk institutt for vannforskning.