Eiendomsretten: En forutsetning for ansvarlig skogforvaltning

Kronikk av Sara Philipson, næringspolitisk rådgiver, NORSKOG.

______________

Vi har alle kjent forskjellen på å gjøre noe fordi vi vil, og å gjøre det fordi vi må. Når motivasjonen kommer innenfra, oppleves ikke oppgaven som et ork – vi gjør den med vilje og engasjement. Dette forholdet mellom autonomi og motivasjon gjør seg også gjeldende i forvaltningen av naturressursene våre. 

NORSKOG har alltid vært opptatt av å fremheve eiendomsretten som en grunnleggende forutsetning for bærekraftig og ansvarlig ressursforvaltning. Når mennesker eier og har råderett over egne arealer, oppstår et naturlig insentiv til å forvalte disse på en langsiktig, kunnskapsbasert og bærekraftig måte. Eierskap innebærer ikke bare rettigheter, men og forpliktelser, som bidrar til ansvarsfølelse. 

Vi i NORSKOG mener at det er nettopp koblingen mellom eierskap, ansvar og motivasjon som gjør eiendomsretten så viktig: Den som eier skogen, har både et personlig og et økonomisk engasjement i å vedlikeholde, forbedre og investere i den. Når eiendomsretten svekkes, svekkes også denne forbindelsen – og dermed mye av drivkraften som sikrer en aktiv og fremtidsrettet forvaltning. 

En bekymringsfull utvikling 

NORSKOG har over lengre tid uttrykt bekymring for det vi opplever som en gradvis, men tydelig svekkelse av eiendoms- og råderetten. Utviklingen preges av økende offentlig styring og båndlegging av arealer. Denne båndleggingen kompenseres ikke tilstrekkelig, og innføres gjerne uten verken reell medvirkning fra grunneierne eller helhetlig forståelse for skogens rolle i verdiskaping, klimanytte og lokal utvikling. Vår bekymring er ikke basert på enkeltsaker, men det vi opplever som en systematisk dreining mot mer sentralstyring og mindre tillit til de som faktisk forvalter ressursene – altså skogeierne.  

Uthuling eller videreføring?  

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det naturlig å stille spørsmålet: Vil fremtidens politikk bygge på eierskap, lokalkunnskap og forvalteransvar – eller videreføre den utviklingen vi nå ser, hvor eiendomsretten uthules bit for bit? 

Både skogbruksloven og PEFC-sertifiseringen viser at tydelig eierskap og forvalteransvar er fundamentet for bærekraftig skogforvaltning. I en norsk kontekst – med mange små skogeiendommer, et sterkt regelverk og høy sertifiseringsgrad – er det avgjørende å verne om disse strukturene. 

Flere partier har i sine programmer forpliktet seg til å styrke eiendomsretten og gi grunneiere en mer aktiv rolle i arealpolitikken. Blant annet har Høyre signalisert at de vil fjerne boplikten, avvikle konsesjonskrav og prisregulering ved salg av skogeiendom, samt redusere skattebyrden på arbeidende kapital. Dette er grep som etter vår vurdering vil styrke eiendomsretten, stimulere til aktiv forvaltning og gjøre skogbruket mer attraktivt for investering og utvikling. 

Erfaringsmessig vet man at partiprogrammer er én ting, og faktisk politikk noe annet. Et talende eksempel er da FrP rett før sommerferien stemte for den nye mineralloven, som i praksis svekker grunneiers rettigheter. Dette tross for at partiet i sitt program understreker betydningen av nettopp eiendomsretten. Dette skaper mistillit og undergraver de løftene som gis i partiprogrammene. 

Skognæringen vil i kommende stortingsperiode følge nøye med på hvilke partier som faktisk leverer – og hvilke som svikter. I en tid der både klima, beredskap og naturverdier står høyt på dagsordenen, kan vi ikke tillate at ressursforvalterne skyves ut.  

Skogen som klimaløsning – men bare om den brukes 

Verden står midt i en global klimakrise. Behovet for fornybare råvarer vil øke i årene som kommer. Forbruket av tre og biobaserte produkter vil ikke gå ned – tvert imot. Det vil derfor bli stadig mer viktig å sikre rammevilkår som legger til rette for et aktivt og bærekraftig skogbruk i Norge. 

Hvis rammevilkårene for skogbruket svekkes, vil konsekvensen bli økt import av trevirke og andre råvarer fra land med svakere reguleringer og lavere miljøstandard. En slik utvikling er verken bærekraftig, klimavennlig eller solidarisk. 

Krever forutsigbarhet 

Skogbruket opererer med lange tidshorisonter på 70 til 120 år. Tidsperspektivet alene illustrerer behovet for stabile og forutsigbare rammer. Kun gjennom forutsigbarhet og respekt for grunneiers råderett kan vi sikre aktiv, bærekraftig og langsiktig forvaltning.  

Skogen er en del av løsningen – men den må brukes for å virke. En sterk eiendomsrett er en viktig del av fundamentet for et aktivt skogbruk. Det håper vi våre folkevalgte tar med seg i sitt politiske arbeid de kommende fire årene. Godt valg!