Kan bli større nedgang enn forventet for lirype i Finnmark

De siste fire årene har forskerne ved Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra (COAT) brukt en datadrevet økologisk modell for å gi en prognose for høstens lirypebestand i Finnmark. De første prognosene kom i april, og allerede da så det ut til å bli nedgang.  

Prognosen er nå oppdatert og antyder at rypebestanden i Finnmark vil bli rundt 30 prosent lavere i år sammenliknet med i fjor, noe som er en enda litt kraftigere nedgang enn forskerne antydet i april. 

Pilen har snudd 

Den oppdaterte modellen inkluderer Hønsefuglportalens data om fjorårets lirypebestand, kombinert med overvåkingsdata på smågnagerbestanden i Finnmark fra slutten av juni i år. Den har også med høstingsdata fra tidligere år, samt informasjon om temperatur og nedbør rett etter klekking i år, og når snøen la seg i fjor høst.     

– I 2023 hadde vi et veldig godt rypeår i Finnmark sammenliknet med de siste 20 årene. Dette skyldtes et svært godt smågnagerår, kombinert med gunstige værforhold, spesielt ved at snøen kom tidlig, sier Eivind Flittie Kleiven, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og leder av rypeforskningen ved COAT. 

Når smågnagerne er tallrike er de enkle bytter for rovdyrene, som da ikke trenger å bruke tid på å lete etter ryper. Derfor overlever flere kyllinger i gode smågnagerår enn i dårlige. I fjor var bestanden av voksenfugl enda bedre enn året før, mens kyllingproduksjonen var svakere.  

– Vi er ganske sikre på at den svake kyllingproduksjonen i 2024 skyldtes at smågnagerbestanden er i bunnen av sin bestandssyklus, og da blir egg og kyllinger mer utsatt for predasjon fra rovdyr, fortsetter Flittie Kleiven. 

I år er smågnagerbestanden på et av de laveste nivåene de siste 20 årene, sannsynligvis på grunn av en vinter med flere kraftige mildværsperioder og ising.  

– Lave smågnagerbestander er observert over store deler av Finnmark. Det er derfor ventet at tapene av rypeegg og kyllinger til rovdyr nå er veldig høye. Dette betyr sannsynligvis at kyllingproduksjonen blir dårlig og rypebestanden dermed vesentlig redusert, forklarer Flittie Kleiven.  

Fakta om COAT:

• Skal gi sikker dokumentasjon og tidlig varsling om effekter av klimaendringene på biomangfold, naturressurser og økosystemprosesser i norsk Arktis, som grunnlag for forvaltningstiltak og tilpasninger.
• Et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt, Norsk institutt for naturforskning, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Aarhus universitet.
• Les mer på www.coat.no