Lokal styring, natur – eller begge deler?
Hva skjer når staten overlater ansvaret for naturen til kommunene? Under Arendalsuka utfordret fire forskere politikerne på lokaldemokrati og naturmangfold – svarene de fikk var sprikende.

av Georg Mathisen
Stortinget har skrevet under på internasjonale avtaler og satt mål. Naturen skal vernes, og klimagassutslippene skal begrenses.
Det er imidlertid kommunene som bestemmer hvordan de skal forvalte arealene og hva de forskjellige områdene skal brukes til. Går det an å nå målene og samtidig oppfylle de internasjonale avtalene når det er kommunene som har ansvaret for arealplanleggingen?
Utfordret politikerne
Nå som det er valgkamp, er politikerne stort sett opptatt med å krangle seg imellom. Det slapp de ikke unna med under Arendalsuka. Fire forskere fra NIBIO, Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) slo seg sammen og utfordret dem. Tema: Må vi velge mellom lokaldemokrati og naturmangfold?
– Norge har forpliktet seg til at 30 prosent av naturen skal vernes, og 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt, skal restaureres. Det skal skje innen 2030, sa Gunnhild Søgaard.
Vil koble på kommunene
Søgaard er forskningssjef og leder avdelingen for skog og klima ved NIBIO. Hun spurte politikerne:
– Hvordan kan vi koble kommunene tettere på de nasjonale målene og de internasjonale forpliktelsene? Hvilke verktøy og hvilken kompetanse trenger kommunene?
Seniorforsker Tor Håkon Jackson Inderberg fra FNI trakk frem dilemmaet hvis det skal bygges ut vind- og solkraft. Er det til fordel for klimaet og naturen at det i større grad er blitt et kommunalt anliggende?
– Hvordan vil dere sikre at vi får den fornybarutbyggingen som er nødvendig for å nå klimamålene, samtidig som at naturverdiene sikres, når kommunene får så mye innflytelse på retningen for energiutbygging? spurte han.
Flinkere med planer
Førsteamanuensis Katrine Broch Hauge ved Universitetet i Oslo mente at politikerne har startet på en god vei med å innføre begrep som «prioriterte tiltak». Det omfatter blant annet fornybar energi. Hun spurte likevel om de ikke må fylle på i verktøykassa for at arealforvaltningen i kommunene skal trekke dette i riktig retning.
Førsteamanuensis Knut Bjørn Stokke ved NMBU, på sin side, er en av dem som lærer opp fremtidens kommunale planleggere.
Han spurte hvordan man kan styrke kompetansen på overordnede planer for å sikre helhet og langsiktighet i Kommune-Norge.
Store forskjeller
De fire forskerne fikk svært forskjellige svar. Politikerne fra fem forskjellige partier var slett ikke enige. Heller ikke om kommunene bestemmer for mye eller for lite.
– Jeg vil ikke ta fra kommunene planmyndigheten, men vi må ha mye tydeligere nasjonale rammer, sa Ola Elvestuen. Med det plasserte den tidligere klima- og miljøvernministeren fra Venstre seg omtrent midt i feltet.
Høyres Cecilie Dahl-Jørgensen Pind og SVs Amund Røhr Heggelund er begge kommunepolitikere. De ser hvordan det er vanskelig å vedta planer og passe på arealene når kommunene er svært forskjellige både i størrelse og politisk flertall.
MDGs Sigrid Heiberg bønnfalte staten om å ta makten fra kommuner som sørger for at «naturen bygges ned raskere enn noensinne». Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet mente at plan- og bygningsloven er et veldig godt instrument – men at problemet er mer hvordan den etterleves og følges opp.
Glade for debatten
Gunnhild Søgaard i NIBIO er glad for å ha fått med seg politikerne på debatt.
– Det var interessante momenter som kom frem. De var ikke enige om at de ønsket mer statlig styring, men alle ser at det trengs endring, sier hun.
– Det ble en god debatt, og de kom med veldig forskjellige svar, sier FNIs Tor Håkon Jackson Inderberg. Dermed ser han tydelig både de politiske skillelinjene og forskjellen i virkelighetsoppfatning mellom rikspolitikere og lokalpolitikere.
Inderberg mener at kompetansen hos de faglige miljøene vil kunne gi vitenskapelige svar på problemstillingene og bidra til konkrete løsninger.
Katrine Broch Hauge fra Universitetet i Oslo ville gjerne ha hatt muligheten til å utfordre politikerne enda mer. Spesielt om hvordan de vil nå målet om en mer bærekraftig arealbruk.
NMBUs Knut Bjørn Stokke oppfatter at det var enighet om at det trengs tydeligere nasjonale føringer og hjelp til kommunepolitikerne med å tenke langsiktig og helhetlig.
Politikerne trenger kunnskap
En som utfordrer politikerne enda mer under arrangementet, var NIBIOs administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen. Han minnet om at de fire forskningsinstitusjonene sitter med kunnskapen.
– Hvor mener dere at det trengs mer kunnskap? spurte han.
Og nok en gang spente svarene vidt.
– Om kartlegging av arealer, mente Pind i Høyre.
– Om hvor dysfunksjonelt Kommune-Norge er, sa MDGs Heiberg.
– Vi må ha større innslag av arealplanlegging i opplæringen av de folkevalgte, etterlyste Heggelund i SV.
– Bedre regional planlegging, var ett av innspillene fra Venstres Elvestuen, mens Ap-politiker Myrli ønsket bedre oppfølging av plan- og bygningsloven.
Nøkkelord
Kontakter
Gunnhild SøgaardNIBIO / Divisjon Skog og utmark
Tel:(+47) 917 27 960gunnhild.søgaard@nibio.noBilder





Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Potetens framtid sikres på Ås – lansering av nasjonal klonbank29.10.2025 09:09:27 CET | Pressemelding
5. november 2025 åpner NIBIO på Ås en nasjonal klonbank for 160 unike potetsorter. Levende plantemateriale blir bevart, renset og gjort tilgjengelig – til nytte for forskning, foredling og bønder. Bevaring av genetiske ressurser har stor betydning for norsk matsikkerhet.
Funfacts om jordbruket i DIN kommune: Finnmark29.9.2025 15:11:14 CEST | Pressemelding
Dersom man ikke kan skryte av å være størst, kan man skryte av at man er best på å være minst. I Finnmark foregår verdens nordligste matproduksjon i fylket med minst jordbruksareal. Bortsett fra Oslo, er Finnmark det eneste fylket som har mindre enn 200 000 dekar jordbruksareal, nærmere bestemt 146 457 dekar.
Funfacts om jordbruket i DIN kommune: Troms29.9.2025 14:47:46 CEST | Pressemelding
Troms har mer jordbruksareal enn både Telemark, Agder og Finnmark og er dermed Norges fjerde minste jordbruksfylke. Her foregår verdens nordligste jordbruk. Utfordringene viser seg blant annet i at 37 % av jordbruksarealet kan være ute av drift. Troms har 757 jordbruksforetak og et gjennomsnittsbruk er på 500 dekar. Selv om fylket i all hovedsak produserer gras til drøvtyggere, er det også områder som har spesialisert seg på grønnsaker og potet av høy kvalitet. Noen kommuner utpeker seg spesielt.
Funfacts om jordbruket i DIN kommune: Nordland26.9.2025 13:53:52 CEST | Pressemelding
Nordland har litt over 1700 jordbruksbedrifter. I snitt er et Nordlandsbruk på 430 dekar. Nordland har omtrent like mye jordbruksareal som Østfold, om lag 750 000 dekar. En viktig forskjell er at over 27 % av jordbruksarealet i Nordland kan være ute av drift mens det gjelder bare 5 % i Østfold. Likevel har Nordland flere aktive jordbrukskommuner. En av dem er Vestvågøy.
Funfacts om jordbruket i DIN kommune – Telemark25.9.2025 20:24:34 CEST | Pressemelding
Visste du at Telemark er det eneste fylket i Sør-Norge med mindre enn 200 000 innbyggere. Fylket har også minst jordbruksareal av alle fylkene sør for Nordland. Bare 1,9 % av arealet i fylket blir brukt til matproduksjon. Men det er to kommuner i fylket som når høyt opp i den norske jordbruksstatistikken:
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom