Lokal styring, natur – eller begge deler?

av Georg Mathisen

Stortinget har skrevet under på internasjonale avtaler og satt mål. Naturen skal vernes, og klimagassutslippene skal begrenses.

Det er imidlertid kommunene som bestemmer hvordan de skal forvalte arealene og hva de forskjellige områdene skal brukes til. Går det an å nå målene og samtidig oppfylle de internasjonale avtalene når det er kommunene som har ansvaret for arealplanleggingen?

Utfordret politikerne

Nå som det er valgkamp, er politikerne stort sett opptatt med å krangle seg imellom. Det slapp de ikke unna med under Arendalsuka. Fire forskere fra NIBIO, Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) slo seg sammen og utfordret dem. Tema: Må vi velge mellom lokaldemokrati og naturmangfold?

– Norge har forpliktet seg til at 30 prosent av naturen skal vernes, og 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt, skal restaureres. Det skal skje innen 2030, sa Gunnhild Søgaard.

Vil koble på kommunene

Søgaard er forskningssjef og leder avdelingen for skog og klima ved NIBIO. Hun spurte politikerne:

– Hvordan kan vi koble kommunene tettere på de nasjonale målene og de internasjonale forpliktelsene? Hvilke verktøy og hvilken kompetanse trenger kommunene?

Seniorforsker Tor Håkon Jackson Inderberg fra FNI trakk frem dilemmaet hvis det skal bygges ut vind- og solkraft. Er det til fordel for klimaet og naturen at det i større grad er blitt et kommunalt anliggende?

– Hvordan vil dere sikre at vi får den fornybarutbyggingen som er nødvendig for å nå klimamålene, samtidig som at naturverdiene sikres, når kommunene får så mye innflytelse på retningen for energiutbygging? spurte han.

Flinkere med planer

Førsteamanuensis Katrine Broch Hauge ved Universitetet i Oslo mente at politikerne har startet på en god vei med å innføre begrep som «prioriterte tiltak». Det omfatter blant annet fornybar energi. Hun spurte likevel om de ikke må fylle på i verktøykassa for at arealforvaltningen i kommunene skal trekke dette i riktig retning.

Førsteamanuensis Knut Bjørn Stokke ved NMBU, på sin side, er en av dem som lærer opp fremtidens kommunale planleggere.

Han spurte hvordan man kan styrke kompetansen på overordnede planer for å sikre helhet og langsiktighet i Kommune-Norge.

Store forskjeller

De fire forskerne fikk svært forskjellige svar. Politikerne fra fem forskjellige partier var slett ikke enige. Heller ikke om kommunene bestemmer for mye eller for lite.

– Jeg vil ikke ta fra kommunene planmyndigheten, men vi må ha mye tydeligere nasjonale rammer, sa Ola Elvestuen. Med det plasserte den tidligere klima- og miljøvernministeren fra Venstre seg omtrent midt i feltet.

Høyres Cecilie Dahl-Jørgensen Pind og SVs Amund Røhr Heggelund er begge kommunepolitikere. De ser hvordan det er vanskelig å vedta planer og passe på arealene når kommunene er svært forskjellige både i størrelse og politisk flertall.

MDGs Sigrid Heiberg bønnfalte staten om å ta makten fra kommuner som sørger for at «naturen bygges ned raskere enn noensinne». Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet mente at plan- og bygningsloven er et veldig godt instrument – men at problemet er mer hvordan den etterleves og følges opp.

Glade for debatten

Gunnhild Søgaard i NIBIO er glad for å ha fått med seg politikerne på debatt.

– Det var interessante momenter som kom frem. De var ikke enige om at de ønsket mer statlig styring, men alle ser at det trengs endring, sier hun.

– Det ble en god debatt, og de kom med veldig forskjellige svar, sier FNIs Tor Håkon Jackson Inderberg. Dermed ser han tydelig både de politiske skillelinjene og forskjellen i virkelighetsoppfatning mellom rikspolitikere og lokalpolitikere.

Inderberg mener at kompetansen hos de faglige miljøene vil kunne gi vitenskapelige svar på problemstillingene og bidra til konkrete løsninger.

Katrine Broch Hauge fra Universitetet i Oslo ville gjerne ha hatt muligheten til å utfordre politikerne enda mer. Spesielt om hvordan de vil nå målet om en mer bærekraftig arealbruk.

NMBUs Knut Bjørn Stokke oppfatter at det var enighet om at det trengs tydeligere nasjonale føringer og hjelp til kommunepolitikerne med å tenke langsiktig og helhetlig.

Politikerne trenger kunnskap

En som utfordrer politikerne enda mer under arrangementet, var NIBIOs administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen. Han minnet om at de fire forskningsinstitusjonene sitter med kunnskapen.

– Hvor mener dere at det trengs mer kunnskap? spurte han.

Og nok en gang spente svarene vidt.

– Om kartlegging av arealer, mente Pind i Høyre.

– Om hvor dysfunksjonelt Kommune-Norge er, sa MDGs Heiberg.

– Vi må ha større innslag av arealplanlegging i opplæringen av de folkevalgte, etterlyste Heggelund i SV.

– Bedre regional planlegging, var ett av innspillene fra Venstres Elvestuen, mens Ap-politiker Myrli ønsket bedre oppfølging av plan- og bygningsloven.