Motvind Norge

Respekter folkeviljen – dropp myten om «press utenfra»

Del

I en artikkel publisert under Arendalsuka hevder ordføreren i Modalen at «krefter utenfra» og «misinformasjon» bidro til at kommunen sa nei til vindkraft. Energiminister Terje Aasland kalte dette en «uting i demokratiet» og sa han blir «forbanna irritert» over at lokalpolitikere opplever slikt press.

Terje Aasland under debatt under Arendalsuka, med tilhørere fra Motvind Norge.
Terje Aasland under debatt under Arendalsuka, med tilhørere fra Motvind Norge. Foto: Eivind Salen, Motvind Norge

Motvind Norge mener uttalelsene undergraver et demokratisk resultat og overser langt kraftigere påvirkning fra utbyggere, bransjeorganisasjoner og statlige aktører.

– Modalen hadde en helt legitim, lokal prosess. 70 prosent stemte nei i folkeavstemningen 10. mars. Det må møtes med respekt – ikke mistenkeliggjøring, sier Gaute Grøtta Grav, kommunikasjonsansvarlig i Motvind Norge.

– Vi registrerer også at Modalens ordfører ble vurdert som inhabil i behandlingen av vindkraftsaken, men likevel fremsetter sterke påstander om prosessen og utfallet nå. Dette setter troverdigheten rundt kritikken i et spesielt lys – særlig når folkeavstemningen ga et klart og demokratisk resultat, legger han til.

– Vi deler erfaring og kompetanse, ikke skremsler. Vi viser dokumenterte konsekvenser for natur, friluftsliv, reindrift og lokaløkonomi. Hvis noen mener vi har feilinformert, må de konkret peke på hva, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge.

Dobbeltmoral om påvirkning

Motvind Norge peker på at enkelte ordførere selv har bedt staten om å legge press på egne lokalpolitikere. 

Et ferskt eksempel er ordføreren i Aremark, som skriftlig ba energiministeren om å påvirke egne kommunestyrerepresentanter for å få flertall til å konsekvensutrede et vindkraftprosjekt. Når man selv aktivt inviterer til statlig innblanding, bør man være forsiktig med å klage over “utenfra-press”, sier Fiskvik.

Han viser også til hvordan staten prioriterer midler til bransjen: 
– Enova gir nå mer støtte til oppføring av én enkelt testturbin i Gulen enn alle norske kommuner til sammen mottar i årlige inntekter fra landbasert vindkraft. Det sier mye om hvor skjevt ressursene fordeles, og hvem som virkelig har makt til å påvirke, sier Fiskvik.

Pengeargumenter på syltynt grunnlag

I Modalen ble det hevdet at kommunen kunne tjene opptil 100 millioner kroner årlig på vindkraft. 

Dette er utbyggerens egne lovnader – ikke nøytral samfunnsøkonomi. Slike anslag er usikre og betinget av politikk, skatteregler og kraftpriser.

Motvind Norge minner også om at kostnadene for lokalsamfunnet ikke bare handler om opprydding ved endt drift. 
Studier viser at boliger og eiendommer nær vindkraftverk taper mye verdi, og det er grunn til å spørre om folk ønsker å flytte til et område omgitt av store turbiner. Dette kan i seg selv svekke både bosetting og lokal utvikling, sier Fiskvik.

Dersom utbygger går konkurs eller forsvinner, kan dessuten regningen for nedmontering og opprydding havne på kommunen. Da kan inntektene raskt bli spist opp – og i verste fall ende i minus, legger han til.

Nøkkelord

Kontakter

Lenker

Følg pressemeldinger fra Motvind Norge

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Motvind Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Motvind Norge

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye