Innvandrere mangler tilgang til gode jobber, men lønnsforskjellene i samme jobb er små
Ny studie i Nature viser at lønnsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkninga kommer av dårligere tilgang til jobbene som gir best betalt, og i mindre grad av ulik lønn for likt arbeid.

Hvorfor har innvandrere ofte lavere lønn enn majoritetsbefolkninga? Et felles mønster går igjen på tvers av de ni landene i studien som Are Skeie Hermansen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, sammen med forskerkollegaer nylig publiserte i Nature – et av verdens mest anerkjente tidsskrifter for forskning.
Hovedfunnet er at lønnsforskjellene ikke skyldes dårligere lønn i samme stilling, men at innvandrere i større grad må ta til takke med jobber i dårligere betalte bransjer, yrker og bedrifter.
- Størrelsen på lønnsgapet varierer fra land til land, men den underliggende mekanismen er den samme. Forskjellen i tilgang, altså at folk blir ansatt på ulike arbeidsplasser i ulike stillinger med ulikt lønnsnivå, forklarer mesteparten av gapet, sier Hermansen.
Forskerne har brukt detaljerte arbeidsgiverdata fra Spania, Canada, Tyskland, Frankrike, USA, Danmark, Sverige og Norge. På tvers av disse landene tjener innvandrere i snitt 18 prosent mindre enn majoritetsbefolkninga, etter justering for blant annet utdanningsnivå og lokale arbeidsmarkedsforhold, mens forskjellene på jobbnivå er under 5 prosent.
- For etterkommere av innvandrere er de justerte inntektsforskjellene på 6 prosent, mens forskjellene relativt til majoritetskolleger med samme yrke og samme arbeidsgiver er svært små – i snitt om lag 1 prosent, sier Hermansen.
Norge føyer seg inn i samme mønster: innvandrere tjener i snitt om lag 20 prosent mindre enn likt kvalifiserte i majoritetsbefolkninga, mens forskjellene i samme jobb er kun 3 prosent. For norskfødte etterkommere av innvandrere er dette lønnsgapet på 9 prosent mens forskjellene på jobbnivå er på 1 prosent.
- Ulik lønn for likt arbeid forklarer mindre én femtedel av de samlede lønnsforskjellene i begge innvandrergenerasjoner.
Ny kunnskap om mekanismene bak lønnsforskjeller
Dette er første gang forskere sammenlikner lønnsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkning på jobbnivå. Studien viser at sortering inn i forskjellige jobber har større betydning enn ulik lønn, og dette gjelder for alle høyinntektslandene i studien – på tross av variasjoner i demografi og arbeidsmarkedsinstitusjoner.
- En ny og viktig konklusjon i studien er at lønnsforskjellene mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen er små når de har samme jobb i samme virksomhet. Det gir lite støtte til at direkte lønnsdiskriminering – altså ulik lønn for likt arbeid – er en sentral forklaring på lønnsgapet, sier Hermansen..
Dette kan framstå som et paradoks, gitt den godt dokumenterte diskrimineringa mange innvandrere møter i ansettelsesprosesser.
- En sannsynlig forklaring er at det generelt er lettere å forskjellsbehandle i hvem som får innpass i ei stilling enn i hvordan lønn fastsettes. Lønnsfastsettelsen skjer ofte etter faste satser, gjennom regulerte prosesser eller i sammenhenger med større grad av åpenhet og innsyn.
Fokus på barrierer som hindrer tilgang til godt betalte jobber
Studien gir ikke detaljert informasjon om de spesifikke årsakene til jobbsortering, men et overblikk over de viktigste prosessene.
- Hvis målet er å redusere lønnsgapet, må vi fokusere på barrierene som hindrer innvandrere å få jobbene som betaler godt, sier Hermansen.
- Det kan være manglende ferdigheter og kvalifikasjoner, utdanning og språk, men også mangel på informasjon og nettverk, jobbsøkeratferd og arbeidsgiverdiskriminering.
Studien viser imidlertid også at en ikke ubetydelig del av inntektsforskjellene oppstår i sorteringa inn i ulike jobber innad hos samme arbeidsgivere, og ikke kun i ulik tilgang til ulike bransjer, yrker og arbeidsplasser.
- Dette tyder på at det avgjørende å forstå mekanismene som forklarer hvordan og hvorfor ulik jobbplassering ved ansettelse er en sentral kilde til lønnsforskjeller.
Integrering virker over tid
Samtidig viser studien altså at lønnsgapet – både samlet sett og på jobbnivå – blir markant mindre for etterkommere av innvandrere, som selv blant annet har bedre språkferdigheter og utdanning fra landet de selv har vokst opp i.
Funnene peker imidlertid også på at lønnsforskjellene er generelt mindre for innvandrere fra Europa, Nord-Amerika, og andre vestlige land, sammenlikna med de som kommer fra Asia, Sør-Amerika, Midtøsten og Afrika.
Are Skeie Hermansen påpeker hvor viktig god språkopplæring er, i tillegg til godkjenning av utdanning fra utlandet, samt jobbsøkerkurs og ikke minst tiltak mot diskriminering i ulike stadier av ansettelsesprosessen.
- Funnene våre viser at integreringsprosessene virker over tid. Hovedkonklusjonen vår er derfor at politikk som kan bedre innvandreres muligheter, særlig med tanke på språk, utdanning og nettverk, er viktig å prioritere, sier han.
Forskeren har tidligere påvist at kvinner fortsatt får dårligere lønn for samme arbeid, sammenlikna med menn. Dette er altså i mindre grad tilfellet for innvandrere, og i enda mindre grad for deres etterkommere. Dette er godt nytt for innvandrerbefolkningens muligheter i arbeidsmarkedet.
- Selv om tiltak for å sikre lik lønn for likt arbeid er viktig, viser vår forskning at politikk som på ulikt vis bygger ned barrierene i tilgang til gode jobber vil ha større gevinst for å redusere lønnsforskjellene mellom innvandrere og majoriteten.
Kontakter
Are Skeie HermansenFørsteamanuensis
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Erik EngbladKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Ny doktorgradsstudie: Fosterfamilier trenger bedre støtte25.11.2025 11:19:58 CET | Pressemelding
Fosterforeldre som åpner hjemmet sitt for barn med relasjonstraumer og psykiske vansker, forteller om både kjærlighet og mening, men også om en krevende omsorgsoppgave som ofte mangler støtte fra omgivelsene. En ny doktorgradsstudie fra Universitetet i Oslo viser hvordan systemsvikt, kan gjøre omsorgen tung å bære.
Ny doktorgradsstudie: Hvilken rolle spiller informasjonsvirkemidler i russisk storstrategi?24.11.2025 12:55:06 CET | Pressemelding
Russland har et bredt arsenal av virkemidler for å oppnå sine strategiske målsettinger. Landets relative svakhet sammenlignet med USA og NATO har ifølge Karen-Anna Eggen ved Instiutt for statsvitenskap, ført til en utvikling av strategi hvor asymmetriske og indirekte metoder har fått en prominent plass.
Ny doktorgradsstudie: Fra protest til global politisk kraft21.11.2025 13:32:45 CET | Pressemelding
De store mobiliseringene det siste tiåret er ikke isolerte protester, men transnasjonale bevegelser som kjemper om framtidens spilleregler. Sunnemark argumenterer for at Black Lives Matter, klimabevegelsen og Palestina-solidariteten viser hvordan globalt sivilsamfunn er et stridbart politisk rom – og en arena for å skape radikale alternativer til nyliberalismen.
Ny doktorgradsstudie: Internasjonale standarder kan føre fram der forhandlinger kommer til kort20.11.2025 11:37:09 CET | Pressemelding
Internasjonal samhandling om temaer som klima, handel og helse blir stadig vanskeligere. Samtidig holdes verden sammen av tusenvis av nesten usynlige tekniske standarder - standarder som setter viktige premisser for samfunnet vårt. Men hvem sine premisser?
Ny doktorgradsstudie: Tidlige tegn på Alzheimers sykdom19.11.2025 13:05:45 CET | Pressemelding
I sin doktoravhandling har Ingvild Vøllo Eliassen ved Psykologisk institutt, undersøkt seks tester som brukes til å fange opp tidlige tegn på demens.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom