Arendalsuka: Machokultur tar livet av altfor mange menn

Paneldebatten under Arendalsuka var i regi av paraplyorganisasjonen Flyte, og rettet søkelys på mannsrollens betydning for de altfor mange drukningsulykkene i Norge. Panelet var enige om at menns holdninger og kulturelt nedarvede machokultur spiller negativt inn på menns risikovurderinger.

– Vi lever i et samfunn hvor det underlig nok er slik at menn forventes å ta risiko, forventer at menn skal være fryktløse og vi forventer derfor at menn skal dø. Derfor er det utrolig viktig at vi nå diskuterer hvordan vi skal stoppe drukningsulykkene hvor menn er så overrepresentert, innledet mannsforsker Jørgen Lorentzen med.

Farlige holdninger koster liv
Drukningsstatistikken viser at menn fortsatt er i stort flertall blant de som mister livet i drukningsulykker i Norge. Bare i juli mistet til sammen 16 mennesker livet i drukning i Norge, og hele 15 av disse var menn. I tillegg viser en større undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov for Flyte at menn i større grad tar risiko ved vann, sjeldnere bruker redningsvest og oftere kombinerer alkohol og båtliv. Mia Bergmann, daglig leder i Flyte mener noe må gjøres.

– Tallene er skremmende. Menn tar større sjanser, overvurderer egne ferdigheter og lar seg i mindre grad påvirke av lover og regler. Disse holdningene er det mulig å endre. Men vi må gjøre det nå. Det vil redde mange liv, sier Bergmann.

Behov for kulturendring og politisk prioritering
Panelet ble ledet av tidligere Finansminister Siv Jensen, og bestod av statssekretær Even T. Sagebakken (Ap), mannsforsker Jørgen Lorentzen, Dekan ved Universitetet i Sør-Øst Norge Per-Ludvik Kjendlie og Tomm Fredriksen Gran fra Redningsselskapet. De konkluderte med at det å endre menns holdninger ikke er noen enkel oppgave, og at det trolig handler om å bryte etablerte samfunnsstrukturer og sterk mannskultur. Statssekretær Even Sagebakken ble også utfordret på at regjeringen ikke gjør nok, at handlingsplanen som ble lansert tidligere i år inneholder få konkrete tiltak, og det bevilges alt for få midler over statsbudsjettet til det drukningsforebyggende arbeidet.

– Den nasjonale handlingsplanen vi har lansert er nybrottsarbeid. Vi har hatt behov for bedre innsikt og å forstå problematikken bedre. Arbeidet med å styrke den nasjonale drukningsforebyggingen er kontinuerlig, og det er naturlig at innsatsen evalueres og justeres etter hvert som vi får mer kunnskap, sa Sagebakken.

Skuffende at menn ikke prioriteres
Bergmann mener myndighetene må være tydelige på at menn er en hovedmålgruppe i det drukningsforebyggende arbeidet.

– Til tross for at de mange drukningsulykkene har enorm samfunnsmessig betydning, prioriterer ikke myndighetene dette arbeidet. Skal vi kunne gjøre noe med menns holdninger til risiko krever det et omfattende og langsiktig holdningsskapende arbeid. Det krever mer penger, og jeg registrerte at Sagebakken ikke ville love dette. Det er dessverre ikke overraskende, men veldig skuffende, avslutter Bergmann.