Etterlyser nasjonale tall på barn som utsettes for ruskjøring

Hver dag skjer det rundt 140 000 ruspåvirkede kjøreturer på norske veier. Mange av disse foregår med barn i bilen, men hvor mange, vet vi ikke.  

Det finnes nemlig ingen nasjonal registrering av hvor ofte barn er involvert når foreldre kjører i ruspåvirket tilstand. Det finnes heller ingen oversikt over hvordan disse barna blir fulgt opp. 

Ingen registrering. Ingen rutiner  

- At myndighetene ikke har noen form for oversikt over i hvilket omfang barn rammes av ruskjøring, og heller ikke hvordan barna følges opp, er både sjokkerende og uakseptabelt. Her forventer vi at både Politiet og Bufdir kommer på banen for å sikre barn på en bedre måte i fremtiden, sier generalsekretær i Barn av Rusmisbrukere, Kristin Oudmayer.

I mangel av rutiner og tydelig ansvar, blir barna stående igjen alene. De unge vi har snakket med har forsøkt alt fra fastlege til politi.  

Ofte blir de møtt med usikkerhet, og uten å bli vist videre til noen som kan hjelpe. I stedet blir barna sendt i ring, mens utryggheten og frykten får vokse i fred.  

- Gjennom vår anonyme chattetjeneste for barn og unge ser vi at mange ikke opplever å bli tatt på alvor, og at de heller ikke får hjelp når de forsøker å snakke om bekymringer knyttet til ruskjøring. Vi kan knapt forestille oss hvor redde mange av dem er, og så skal de ikke bli tatt på alvor? Her må det klargjøres hvor barn og unge skal henvende seg, og hva de kan forvente at skjer når de gjør det, sier Oudmayer.  

Per i dag finnes det:

• Ingen systematisk registrering av barn som er involvert i ruskjøring.
• Ingen samlet oversikt nasjonalt.  

• Ingen garanti for oppfølging av barna.  

Som konsekvens blir barn utsatt for alvorlige og farlige hendelser, uten at noen vet om det – og uten at noen følger dem opp.  

Vi vet at barna finnes

Vi snakker med barn og unge som forteller om dette. De har sittet i bilen mens en forelder var rusa. Noen har vært med i ulykker. Andre vil ikke lenger besøke foreldrene sine i frykt for hva som kan skje.  

• “Mamma kjørte med meg i baksetet mens hun var full, og hun hadde med seg mer drikke i bilen.”
• “Pappa har mistet lappen på grunn av ruskjøring, noe han selvfølgelig driter helt i.”  
• “På vei hjem så vi at det sto politi, brannbiler og sykebiler rundt en bil. Da vi gikk nærmere så jeg bilen til mamma ligge på taket.”  
  
  

Flere sier at de har forsøkt å si fra. Likevel føler de seg alene, og mange aner ikke hvor de skal henvende seg.  

• “Jeg ville ikke at pappa skulle kjøre hjem full og krasje, så jeg ringte politiet. Men de kunne visst ikke gjøre noe.”  

I dag skjer varsling til barnevernet kun etter en individuell vurdering, basert på for eksempel tidspunkt, graden av ruspåvirkning og barnets alder. Det betyr i praksis at barns sikkerhet kan bli vurdert ulikt fra sted til sted, og i verste fall ikke i det hele tatt. 

Dette mener vi må på plass: 

• Politiet må systematisk registrere når barn er med i bilen ved ruskjøring.  
• Det må etableres nasjonale, trygge rutiner for varsling og oppfølging, og et forpliktende samarbeid mellom politi, barnevern og helse.
• Barn og unge må få klar og lik informasjon nasjonalt om hvor de kan henvende seg, og hva de kan forvente skjer.