Ny forskning bekrefter dyreliv i Nord-Europa under siste istid

8. august 1991 gjorde grotteforsker og professor emeritus Stein-Erik Lauritzen ved Institutt for geovitenskap, UiB, en unik oppdagelse i Storsteinhola-systemet i Kjøpsvik, Nordland. Han fant beinrester fra en isbjørn som var minst 70 000 år gamle. Dette hulesystemet er et av få steder i Norden med godt bevarte rester fra siste istid, og oppdagelsen ble starten på et mer enn 30 år langt forskningsprosjekt. 

Nå dokumenterer ny banebrytende forskning publisert i tidsskriftet PNAS (Environmental Sciences) et unikt tidligere dyreliv fra Arne Qvamgrotta, en del av Storsteinhola-systemet i Kjøpsvik. Analyser av bein- og sedimentprøver gir informasjon om dyreliv og miljø i det arktiske Europa for cirka 85 000 til 71 000 år siden. Aldersbestemmelsen er gjort ved å kombinere numeriske dateringsmetoder og fylogenetisk datering.

Samarbeid med UiO

Til tross for flere forsøk, fikk prosjektet lenge ikke støtte fra Forskningsrådet. Da Stein-Erik Lauritzen gikk av i 2020, overførte han prosjektet til Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo og CEES – Senter for økologisk og evolusjonær syntese. Først da fikk prosjektet endelig finansiering gjennom det tverrfaglige EvoCave-prosjektet, ledet av Sanne Boessenkool (UiO). Trond Lødøen fra Universitetsmuseet i Bergen har hatt det operative ansvaret for feltarbeidet, og er en av medforfatterne. 

En annen sentral brikke i prosjektet har vært osteolog Anne Karin Hufthammer (emeriti ved Universitetsmuseet i Bergen). Hun og kollega Liselotte Takken ved UiB var delaktig i analysene av skjelett- og beinmaterialet og er medforfattere på publikasjonen.

– Dette er en fantastisk samling som er unik i nord-europeisk sammenheng. Det er brukt store ressurser på dette, og det betyr mye for institusjonen vår at dette nå har blitt publisert, kommenterer Hufthammer. 

Gir ny kunnskap om faunaen

Studien klassifiserer 46 grupper av pattedyr, fugler og fisk gjennom osteologi (læren om virveldyrs skjelett) og DNA-strekkoding. Flere av artene er aldri tidligere funnet på Nordkalotten. Analyser av enkelte artsgrupper avdekker utdødde linjer og antyder at det ikke fantes lokale tilfluktssteder under isdekte perioder. Siste istid var preget av store klimaendringer og naturlige endringer i breene, endringer i havnivå og varierende utbredelse av havis. Dette påvirket faunaens utbredelse sterkt. 

Funnene fra Kjøpsvik gir ny og viktig kunnskap om faunautvikling i høye breddegrader der klimaet nå endres raskt.

Nye utgravninger i Kjøpsvik i 2021 og 2022, ledet av arkeolog Trond Lødøen ved Universitetsmuseet i Bergen, har bidratt til forskningen som nå løfter fram betydningen av dette unike fauna-skattkammeret. I tillegg til Stein-Erik Lauritzen, har Jenny Maccali, Sverre Aksnes og Henriette Linge fra Institutt for geovitenskap bidratt i arbeidet. Arbeidet har totalt 28 forfattere.  

Lenke til studien: www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2415008122