Lukker øynene for diskrimineringen

Mange husker funksjonshemmede Pia Hasund Vareberg (15) fra TV-serien Team Pølsa. Pia ble allemannseie – vi ble stolte av motet og innsatsen “Pølsa-gjengen” la ned. 

Men hjemme i Kristiansand kjemper Pia en helt annen kamp. En kamp som ikke vises på TV, kampen for å få mer hjelp i hverdagen. Erna Solberg (H) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har gjort det klart: De vil ikke flytte ansvaret for Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) til staten. Det betyr at de fortsatt vil la postnummer avgjøre hvem som får leve frie og likestilte liv.

– Ren bingo

– Faktum er at det er ren bingo hvilken assistanse du får i din hjemkommune. To personer med helt likt assistansebehov, i to nabokommuner, kan få vidt forskjellige vedtak om assistanse i hverdagen. Dette vet politikerne på Stortinget, men de snur seg vekk fra problemet. 

Det sier generalsekretær Stig Morten Skjæran i Uloba – Independent Living Norge. 

Innser problemet 

Heldigvis finnes det partier og partiledere som har innsett problemet med diskrimineringen av funksjonshemmede: 

Guri Melby (V), Sylvi Listhaug (FrP), Kirsti Bergstø (SV), Marie Sneve Martinussen (R) og Dag Inge Ulstein (KrF). Alle har programfestet at de ønsker å flytte Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) ut av kommunal forvaltning og over til staten. MDG har også ytret at de ønsker at BPA skal ivareta alles rett til å leve frie liv og vil vurdere om BPA skal flyttes til staten.

– Vi må vekk fra det kommunale skjønnet og den tilfeldige saksbehandlingen, som ofte baserer seg på manglende kunnskap eller vilje, sier generalsekretær Stig Morten Skjæran. 

Slik oppstår forskjellene 

Forhåndsgodkjenning for å bevege seg over kommunegrensen. Rasjonering av helt nødvendige timer. Slik oppstår forskjellene i BPA-Norge:  

• En kommune på Østlandet krevde at alle funksjonshemmede måtte ha forhåndsgodkjenning for å krysse kommunegrensen. 

• En kommune ønsket at assistenter skulle «sladre» om vedtakseiers assistansebehov – en oppgave som egentlig tilligger den kommunale saksbehandlingen. 

• En annen kommune på Østlandet ville ikke gi timer til å lage varm mat. Kommunen mente vedtakseier kunne leve på Fjordland hele året. 

• Flere kommuner gir kun assistanse til dem med mer enn 25 timer i uka, selv om dette kan ramme kommuneøkonomien. Å bli fratatt timer kan totalt rasere hverdagen – du blir ofte parkert hjemme og kan ikke delta i samfunnet. 

• Mange kommuner legger begrensninger på hvor ofte en vedtakseier kan reise utenlands. 

• Kommuner plasserer unge funksjonshemmede på sykehjem – mot deres vilje. 

• En ung funksjonshemmet kvinne flyttet til en annen bydel i Oslo. Hun opplevde at vedtaket om assistanse ble halvert over natten. 

• En ung mann fra Kongsberg flyttet til Trondheim for å studere. Men han fikk ikke nok timer til studiene. Han «flyktet» til Oslo, som ga ham langt flere timer og muligheter. 

Listen over eksempler er lang. Det blir ingen endring på dette før BPA flyttes til staten – hvor man kan oppnå likebehandling. 

– Kommunene har mange lovpålagte oppgaver – også BPA. Det er forståelig at kommunene må kutte, men gjør du kutt i assistansen til funksjonshemmede, produserer du A- og B-lag, sier generalsekretær Stig Morten Skjæran i Uloba. 

Stig Morten Skjæran er lokalpolitiker for Venstre på Frosta i Trøndelag.

I den første versjonen av denne saken hadde Uloba skrevet at MDG og Rødt er to av partiene som lukker øynene for diskrimineringen av funksjonshemmede. Etter tilbakemelding fra Miljøpartiet De Grønne om deres ståsted i saken, ønsker vi derfor å presisere. I sitt partiprogram skriver partiet at de vil "sikre at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ivaretar alles rett til å leve frie liv uavhengig av funksjonsevne. Vi vil vurdere behovet for å organisere BPA i en egen lov, og om ordningen bør være statlig styrt for å sikre lik rett uavhengig av hvor du bor". Også når det gjelder Rødt ønsker vi å rette opp og presisere. I sitt partiprogram skriver de: «Personer som trenger BPA skal få det uavhengig av hvilken kommune de bor i. Brukerstyrt personlig assistanse bør være statlig finansiert. Kommunal tildeling gir for store forskjeller. Rettighetene til de ansatte må ivaretas.» 
Uloba beklager feilen.