700.000 funksjonshemmede i Norge kunne skapt valg-thriller

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har 700.000 funksjonshemmede stemmerett i Norge. Det betyr at Norges største minoritet kan skape en valg-thriller. 

Stortingsvalget i september kan bli avgjørende for funksjonshemmede i lang tid framover. Får Arbeiderpartiet, Venstre, SV og MDG flertall for å inkorporere CRPD i menneskerettsloven? Kan Fremskrittspartiet, Venstre og KrF skape flertall for å flytte BPA over til staten? Mange viktige spørsmål kan bli avgjort. Men hvilket parti bør funksjonshemmede stemme på? 

Om funksjonshemmede ikke er samstemte i valg av parti, bør de i det minste oppfordres til å stemme. Likevel er det trolig mange funksjonshemmede som ikke avgir stemme på valgdagen, 8. september. 

Hjemme på rompa? 

Ifølge Uloba – Independent Living Norges tilstandskartlegging oppgir nær 50 prosent av alle spurte mellom 18 og 66 år at de befinner seg i utenforskap. De er verken i utdanning, opplæring, betalt arbeid eller mottar pensjon. 

Samtidig viser valgforskning at ved de siste valgene mellom 2013 og 2023 satt 25 prosent av menn under 50 år med lavere utdanning hjemme på valgdagen. Statistikken viser videre at blant dem med høyere utdanning var bare tre prosent hjemmesittere. Valgdeltakelse er derfor avgjørende. 

Så hva er det som hindrer funksjonshemmede fra valgdeltakelse?
I en rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) skildres flere utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet. Blant annet er mangel på tilgang til informasjon, manglende tilrettelegging av ytringsarenaer, barrierer som hindrer deltakelse i det politiske og offentlige liv og mangel på tilstrekkelig assistanse til å leve fritt i samfunnet, sterke faktorer. 

BPA og CRPD

Uloba har lest alle partiprogrammene og rangert dem etter sakene som er viktige for funksjonshemmede. Organisasjonen har vurdert partiene ut fra fire sentrale spørsmål: 

1. Skal borgerstyrt personlig assistanse (BPA) fortsatt være et viktig likestillingsverktøy for mennesker med nedsatt funksjonsevne? 

2. Bør BPA flyttes fra kommunal forvaltning til staten, slik alle funksjonshemmedes organisasjoner lenge har ønsket? 

3. Skal BPA ut av de omstridte helselovene og inn i annet lovverk, for eksempel likestillings- og diskrimineringsloven? 

4. Bør FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inkorporeres i menneskerettsloven, slik at den får forrang ved konflikt med annen norsk lov? 

Valgforsker og professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, sier at mange faktorer påvirker folks valg: 

– Alder, kjønn, bosted og ikke minst de sakene man er opptatt av, har ofte stor betydning. Sakene som preger valgkampen og medienes dekning, påvirker også hvilke temaer folk oppfatter som viktige. 

– De færreste leser partiprogrammene i detalj, men hvis noen finner fram til partiet som taler deres sak, kan det absolutt spille en avgjørende rolle, sier valgforsker Bernt Aardal.

Rødgrønne lover mest 

Alle partiene mener at BPA skal være et likestillingsverktøy. 

Arbeiderpartiet, Venstre og SV er de partiene som samlet sett har den beste politikken for funksjonshemmede. Dårligst ut kommer Høyre, Senterpartiet og Rødt – dersom man kun vurderer ut fra de fire nevnte kriteriene. 

Ser man på de to blokkene – borgerlige mot rødgrønne – finnes det forskjeller: 
Arbeiderpartiet, SV, MDG, Senterpartiet og Rødt scorer 13 poeng. 
Høyre, Venstre, KrF og Fremskrittspartiet får til sammen 10 poeng.