Hvorfor verdenskongressen for religiøse ledere bygger broer i en splittet verden

Kongressen for ledere av verdens og tradisjonelle religioner, initiert i 2003 i Astana, har utviklet seg til et internasjonalt forum av betydelig autoritet. I løpet av et kvart århundre har den blitt en bærende institusjon i religiøs diplomati – en arena der felles moralske og menneskelige verdier formidles og styrker forståelsen mellom ulike trosretninger.

Kongressens hovedmål er å fremme gjensidig respekt og toleranse mellom folk med ulik tro, nasjonalitet og etnisitet. Den arbeider aktivt for å hindre at religiøse følelser misbrukes som påskudd for konflikt eller militær aggresjon.

Som et permanent internasjonalt interreligiøst organ sikrer kongressen kontinuerlig utvikling av ideologi og visjon som veileder fremtidige samlinger. Dette understreker dens rolle som en vedvarende kraft for fred og dialog globalt.

Interreligiøs dialog i praksis

Arrangementene har konsekvent demonstrert at i en verden dominert av konflikt og ideologisk splittelse, kan verdibasert interreligiøs dialog bidra til å dempe fremmedgjøring og mistillit.

Deltakerne omfatter religiøse ledere fra islam, kristendom, jødedom, buddhisme, hinduismen, taoisme, shintoisme, jainisme, zoroastrisme og bahá’í‑troen. I tillegg deltar politikere og ledere fra internasjonale organisasjoner – et tydelig bevis på Kasakhstans strategiske og voksende rolle innen religiøst diplomati.

Historisk bakgrunn

Kongressen ble lansert i kjølvannet av terroranslagene 11. september 2003. Den ble etablert som et kasakhstansk initiativ for å fremme fred og toleranse, i tråd med landets religiøse og etniske mangfold. Den første kongressen samlet representanter fra islam, kristendom, jødedom og flere trosretninger i en ånd av gjensidig respekt, og fikk støtte fra blant andre pave Johannes Paul II, patriark Alexy II av Moskva og FNs generalsekretær Kofi Annan. Den resulterende erklæringen la vekt på institusjonalisering av interreligiøs dialog og voksende samarbeid med medier, forskere og ungdom.

I 2006 ble den andre kongressen arrangert i Astanas nye Palace of Peace and Harmony. Temaet var «Religion, samfunn og internasjonal sikkerhet». Her ble De ni prinsippene for interreligiøs dialog vedtatt som et fundamentalt rammeverk for trosbasert samarbeid internasjonalt.

Den tredje kongressen i juli 2009 utvidet formatet med over 70 delegasjoner fra 37 land – med fokus på religiøse lederes rolle i fredsbygging gjennom toleranse og samarbeid. Appellen fra deltakerne la grunnlaget for etableringen av Rådet for religiøse ledere, en institusjon som sikrer kontinuitet mellom kongressene.

I 2012 knyttet den fjerde kongressen, med temaet «Fred og harmoni som menneskehetens valg», sammen 85 delegasjoner fra 40 land. Slutterklæringen understreket troens rolle i kampen mot ekstremisme, terror og moralsk forfall.

Under den femte kongressen i 2015 ble forholdet mellom religiøse ledere og politikere fremhevet med delegasjoner fra 42 land, inkludert deltakelse fra tidligere FN‑generalsekretær Ban Ki‑moon og kong Abdullah II av Jordan. Erklæringen løftet frem betydningen av moralske verdier og samarbeid med politiske institusjoner.

Den sjette kongressen, oktober 2018, hadde temaet «Religiøse ledere for en trygg verden». Med deltakelse fra 43 land stadfestet kongressen sin status som global plattform for interreligiøs diplomati, og oppfordret religiøse ledere til å fremme fred via media, hindre provokasjoner ved religiøse steder og motvirke verdiforvanskning.

Seneste kongress og fremoverskuende tiltak

Under den syvende kongressen i september 2022, i forbindelse med institusjonaliseringen av Astana Interreligious Summit, deltok over 100 delegasjoner fra 50 land – inkludert pave Frans og stormuftien av Al‑Azhar, Sheikh Ahmad al‑Tayeb. President Kassym‑Jomart Tokayev beskrev religiøse ledere som «moralske kompass for menneskeheten» i en urolig tid.

Et sentralt tiltak var vedtaket av en langsiktig utviklingsplan for perioden 2023–2033, vedtatt på sekretariatets møte i oktober 2023. Med støtte fra senatsleder Maulen Ashimbayev ble også en handlingsplan for 2024–2025 etablert – med mål om styrket interreligiøst samarbeid og institusjonell forankring.

Etableringen av Det internasjonale senteret for interreligiøs og interkonfesjonell dialog utgjør en milepæl: fungerer som en plattform for dialog og samarbeid mellom religiøse og sekulære aktører, sammen med Rådet for religiøse ledere, sekretariatet og Forum for unge religiøse ledere – for å sikre kontinuerlig utvikling og samarbeid.

Varig relevans og vei videre

Gjennom over 20 år har kongressen vist imponerende evne til tilpasning og kontinuitet i møte med en stadig mer fragmentert verden. Den fungerer som en arena for såkalt Track Two‑diplomati – et supplement til tradisjonell utenrikspolitikk ved å fremme forståelse og dialog mellom religioner.

I en tid preget av økende global fragmentering og ideologisk polarisering, forventes den kommende åttende verdenskongressen for ledere av verdens og tradisjonelle religioner å bli et viktig internasjonalt samlingspunkt. Kongressen arrangeres i september under temaet «Religionsdialog: Samspill for fremtiden».

Med et tydelig verdigrunnlag og ambisjon om konkret gjennomslag, tar kongressen sikte på å styrke arbeidet for harmoni, gjensidig forståelse, toleranse, samhold, fred og sikkerhet – i tråd med prinsippene om fredelig sameksistens.

AV - Disse synspunktene kommer fra Marat Kalizhanov, fungerende styreleder ved Det internasjonale senteret for interreligiøs og interkonfesjonell dialog.