Pukkellaksen kan gi nytt liv til kystfisket: – Vi fisker med skrekkblandet fryd
Fiskere og forskere har i sommer lyktes med å fiske pukkellaks i sjø uten å skade atlanterhavslaks. Forsøkene kan bane vei for et helt nytt kystfiske etter pukkellaks.

– Vi fisker med skrekkblandet fryd, men jeg er optimist. Dette kan bli et nytt næringsben for både Bugøynes og fiskerne ellers i Troms og Finnmark, sier fisker Erling Haugan.
Spesialsydde fiskeredskaper, utviklet i samarbeid med forskere og redskapsprodusenter, kan skape en ny næring for kystfiskerne: sjøfiske etter pukkellaks. Forsøkene viser lovende resultater – både for fiskerne og for den sårbare villaksen.
Erling Haugan leder testfisket utenfor Bugøynes i Varangerfjorden.
Dette ett av flere prosjekter FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) finansierer i år for å undersøke mulighetene for et kommersielt og bærekraftig fiske etter den uønskede, men tallrike pukkellaksen.
Målet med forsøkene har vært å fiske pukkellaks med lav dødelighet for å sikre at utrydningstruet atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye ikke blir skadet under fangsten. Håpet er at man skal kunne åpne for kommersielt fiske av pukkellaks i sjø, i tillegg til fiske med feller i elvene.
Ifølge forskningsleder for forsøkene, Thomas Hagby Dahl fra Møreforskning, er de foreløpige resultatene positive:
– Kvaliteten på fisken er svært god, og vi har fått positive tilbakemeldinger fra mottakene. Fisken oppfører seg rolig i nota og skades lite, sier prosjektleder Dahl.
- NRK: I 2022 utrykte regjeringen at de på sikt ønsket å åpne for fiske etter pukkellaks i sjø.

Lav dødelighet og høy kvalitet
Pukkellaksen, som opprinnelig stammer fra russiske utsettinger på Kola-kysten, er nå i ferd med å etablere seg som en fast innslag langs store deler av norskekysten.
I sommer kom den tidlig inn fra Norskehavet ved Lofoten og Vesterålen og spredte seg i Troms, og i Finnmark vandrer en egen stamme inn fra Barentshavet.
Invasjonen har spesielt rammet elver i Finnmark og Troms hardt de siste årene.
Samtidig er det identifisert pukkelaks rundt hele nordre del av Atlanterhavet, og selv i Danmark er store mengder pukkellaks oppdaget ved Sjællands nordkyst.
– Problemet oppstår når tusenvis av laks ligger og råtner i elvene. Det fører til overgjødsling. Det kan skade hele økosystemet. Det gjør at det gror opp vekster vi ikke ønsker å ha der. Det er veldig uheldig for livet i elva, ss Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet, til TV2 i forrige uke.
Innførte totalforbud mot garnfiske etter laks
Samtidig er det innført totalforbud mot sjølaksefiske med garn, for å beskytte de hardt pressede bestandene av atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye i norske elver.
For fiskerne i Øst-Finnmark har dette ført til at et viktig næringsgrunnlag har falt bort.
– Det avgjørende er at vi klarer å fiske på en måte som skåner atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye, sier Erling Haugan.
– Og vi må gjøre det til rett tid, når færre laks er på vei mot elvene, og med redskap som lar dem slippes uskadd ut igjen.
Thomas Hagby Dahl mener forskningsinnsatsen blir avgjørende for at en ny næring kan oppstå langs kysten.
– Dersom vi lykkes, kan dette bidra til å redusere antallet pukkellaks som når norske elver, samtidig som fisken kan utnyttes som en verdifull ressurs, sier Dahl.

Pukkellakssesongen 2025: Status og omfang
- Ekstrem oppgang i elvene: Allerede den 21. juni ble den første pukkellaksen registrert i Finnmark med feller i Munkelva, Neiden og andre elver – mens hovedoppgangen forventes mot slutten av juli.
- Stor satsing på fangst i elv: Staten har doblet innsatsen siden 2023 – i år settes det ut feller eller andre tiltak i 63 elver, sammenlignet med rundt 30 i 2023. Budsjettet ligger på ca. 72 millioner kroner.
- Masseførende i Tanaelva: Fellen i Tana har fanget rekordmengder—på under to uker ble det tatt nesten 13 300 pukkellaks, dobbelt så mange som i hele fjor; totalt er det fanget 29 000 hittil i år.
- Et mulig rekordår: Forsker Rune Muladal i Naturtjenester i Nord har anslått at 2025 kan bli et nytt rekordår, med potensielt opptil 750 000 pukkellaks i Tana alene – og kanskje 1,5–3 millioner individer totalt i Norge.
- Utkonkurrerer villaks: Til sammenligning estimerte man at omtrent 323 000 atlanterhavslaks vandret opp i norske elver i 2024. Det laveste noen gang registrert.
Kilder: Miljødirektoratet, Aftenposten og E24.
Et mulig nytt fiske
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har investert 20 millioner kroner i kartleggingen og forsøksfiske av pukkellaks for å undersøke om man kan gjennomføre et effektivt fiske på pukkellaks i sjø, uten å skade andre utrydningstruede laksearter.
Rita Naustvik er fagsjef for fiskeri i FHF, hun sier håpet er å avdekke om man kan etablere et nytt stort kommersielt fiske på pukkellaks langs kysten av Nord-Norge.
– Etterhvert som havtemperaturene øker langs kysten, forflytter noen arter seg, og andre kommer til. For å sikre lønnsomhet for fiskerne er det avgjørende at vi klarer å utnytte en slik ressurs som pukkellaksen, på en måte som styrker bosetting og vekst langs kysten, sier hun.
Fram til nå har Miljødirektoratet hatt hovedansvaret for bekjempelse av pukkellaksen, primært gjennom uttak i elvene. Men flere peker nå på behovet for å kunne fiske arten lenger ute – før den svekker økosystemene i ferskvann og mister kvalitet som matfisk.
– Vi mener pukkellaksen bør fiskes i sjøen. Kvaliteten forringes betydelig etter at fisken har gått opp i elv. I havet kan vi levere bedre produkt og få bedre betalt, sier Haugan.
- Fiskeribladet: Egil Johansen: På tide å fiske pukkellaks med not
- Kyst og Fjord: Slik blir pukkellaksen både mat og butikk
Håper på forvaltning i havet
Bugøynes-fiskeren mener forvaltningen må følge forskningen:
– Jeg har samarbeidet med forskere i 15 år. Forvaltningen må bli mer kunnskapsbasert, og det gjelder i høyeste grad her.
Rita Naustvik, er fornøyd med tilbakemeldingene fra prosjektene så langt.
– Det er litt tidlig å konkludere, men de foreløpige signalene tyder på at vi har funnet en metode som virker. Lykkes vi, kan dette gi kystflåten et nytt bein å stå på – og samtidig bidra til å bekjempe en art som truer våre ville laksefisker, sier Naustvik.
Redaksjonen oppfordres til å ta kontakt med Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet for utfyllende opplysninger ved forvaltningsmessige spørsmål rundt pukkellaks:
Pressetelefon Miljødirektoratet: 401 03 800 / E-post: presse@miljodir.no
Pressetelefon Fiskeridirektoratet: 905 80 471 /E-post: info@fiskeridir.no

Hvorfor testes fiske etter pukkellaks i sjøen?
-
Verner elvene: Uttak i sjøen reduserer belastningen på sårbare lakseelver.
-
Ny næring: Pukkellaks i sjø gir bedre kvalitet og kan gi kystfiskere et nytt inntektsgrunnlag.
-
Mindre bifangst: Fisket kan tilpasses perioder med lite villaks og gjøres mer selektivt.
-
Skånsomme redskap: Nye nøter utvikles for å sikre lav dødelighet på bifangst.
-
Bedre beredskap: Fiske i sjø gjør det mulig å handle raskt når arten sprer seg sørover.
-
Effektivt tiltak: Fisken kan tas ut før den skader økosystemet eller taper kvalitet.
- Krever ny forvaltning: Sjøfiske må forankres i både miljø- og fiskeriforvaltningen.
FAKTABOKS: FHFs forsøksprosjekter på pukkellaks i 2025
Modifisert kilenot – Bugøynes (HI / Nofima / lokale fiskere)
Test av småbåtdrevet, spesialsydd not tett ved land. Lovende resultater med lav bifangst og høy kvalitet på fangst.
- Hva er Kilenot?
En passiv felleredskap som settes fast i sjøen, ofte nær land. Fisken ledes inn gjennom ledegarn og ender i et fangstkammer ("kilen") hvor den holdes i live til den hentes ut. Kan tilpasses småbåter og gir skånsom behandling av fisken.
Landnot – Vesterelva, Varangerbotn (Nofima)
Forsøk med landnot ved elvemunning. Høy overlevelse hos uønsket bifangst, god fiskevitalitet.
- Hva er landnot?
En not som settes ut fra land og dras inn igjen i bue. Krever vanligvis to personer – én på land og én i båt. Fisken fanges når nota trekkes inn mot strand eller elvemunning. Egnet i grunne områder eller der fisk går tett ved land.
Ringnot fra sjark – Altafjorden (Møreforskning)
Forsøk med sjark og ringnot i fjord. Gode fangster, minimal bifangst og høy kvalitet på fisken.
- Hva er ringnot (snurpenot)?
Et aktivt redskap brukt fra båt, der en not legges rundt en stim fisk og snurpes sammen i bunnen som en pose. Fisken hentes deretter om bord. Effektivt for stimer, og brukes blant annet i fiske etter sild og makrell. Prøves nå mot pukkellaks i fjord.
Forskningsspørsmål som undersøkes:
– Kan pukkellaks fiskes effektivt i havet med skånsomt redskap?
– Er kvaliteten på sjøfanget fisk bedre enn elvefanget?
– Kan fisken inngå i en lønnsom verdikjede?
– Hvordan bør forvaltningen organiseres om fiske i sjø skal åpnes?
Prosjektlenker:
Modifisert ringnot
Bærekraftig utnyttelse av pukkellaks
Bærekraftig utnyttelse av pukkellaks
Kartlegging av villfiskes vandringsmønster mot elv
Nøkkelord
Kontakter
Erling HauganFiskebåten Rantind
Tel:900 41 459eh@rantind.noThomas Hagby DahlForsker og prosjektlederMøreforskning
Tel:971 32 044thomas.hagby.dahl@moreforsking.noStein Harris OlsenForsker ved NofimaNOFIMA
Tel:928 67 851stein.olsen@nofima.noRita NaustvikFagsjef fiskeri i FHFFiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering
Tel:+4741564306rita.naustvik@fhf.noEskild JohansenForskningsformidlerFHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsformidling
Tel:+4748005725eskild.johansen@fhf.noBilder






















Lenker
- TV2 16 juli: Kampen mot pukkellaksen: – Altfor tidlig å gi opp
- Kyst og Fjord: 18 juli: Føler seg forpliktet til å gjøre mat av fisken
- NRK 15 juli: Pukkellaksfellen i Tana har nesten doblet fangsten fra 2023 : – Gledelig at fellen fungerer
- Fiskeribladet: La pukkellaksen bli fiskeflåtens gladnyhet
- Miljødirektoratets ressursside om pukkellaks
Om FHF
FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering skal utvikle ny kunnskap for norsk sjømatnæring som
muliggjør verdiskaping, bærekraft og innovasjon.
- FHF er et statlig aksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet som finansieres 100% av sjømatnæringen gjennom en FoU-avgift på eksporten av all sjømat på 0,3 %.
- Næringsforankringen er ytterligere forsterket gjennom fire rådgivende faggrupper bestående av aktive aktører i næringen, samt at de fleste prosjekter har oppnevnt referansegrupper bestående av primært næringsaktører.
- FHFs overordnede mål er å skape merverdier for sjømatnæringen gjennom næringsrettet forskning og utvikling.

Følg pressemeldinger fra FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering
Stadig flere ektepar fisker sammen: – Det er klart jeg bekymrer meg for at noe skal skje henne18.7.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Sjarkfiskere er blant de mest utsatte yrkesgruppene i Norge. Nå viser erfaringene fra ektepar som fisker sammen at samfiske kan gi økt trygghet på havet – men også at regelverket ofte står i veien for effektivt samarbeid.
Ny rapport om seismikk og fiskeri: – Vi opplever å bli fortrengt fra fiskefelt23.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Over mange år har fiskeriene og seismiske undersøkelser foregått side om side i Nordsjøen og Norskehavet. Men for pelagiske fiskere som jakter på makrell og sild, skaper seismikken fortsatt store utfordringer.
Fiskeflåten styrker kontrollen mot menneskerettighetsbrudd20.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Da åpenhetsloven trådte i kraft, måtte fiskebåtrederier, som Nye Giske Havfiske fra Ålesund, kartlegge leverandørkjeden for å sikre respekt for menneskerettigheter og arbeidsforhold, en utfordring særlig for små selskaper.
550.000 besøkte visningssentrene3.4.2025 06:58:00 CEST | Pressemelding
Over en halv million mennesker besøkte havbruksnæringens drøyt 30 visningssentere i fjor. Det kommer fram i en rapport som onsdag ble overlevert fiskeri- og havminister Marianne S. Næss.
Walderhaug tar over FHF19.3.2025 12:59:00 CET | Pressemelding
Ståle Walderhaug er ansatt som ny administrerende direktør i FHF. Det siste året har 49-åringen jobbet som direktør for oljesøl, overvåking og analyse for Kongsberg Satellite Services i Tromsø. Fra høsten av er den tidligere SINTEF-direktøren tilbake i sjømatnæringen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom