Utrydningstruet sommerfugl på øyhopping

– Hvis du bodde her, ville du tro heroringvinge var Norges vanligste sommerfugl, her flyr den overalt, sier insektforsker Hallvard Elven til titan.uio.no.

Vi er på Brønnøya i Asker kommune. Men heroringvingen er langt fra noen vanlig sommerfugl. Den lille, brune sommerfuglen er sterkt truet av utryddelse og er en av fem norske sommerfuglarter som er fredet.

Brønnøya er det eneste stedet i Oslofjord-området med en livskraftig bestand av heroringvinge.

– Det ville vært tryggere for arten om den fantes på en øy til, sier Elven. Sammen med Roald Bengtson skal han samle inn ti sommerfugler fra Brønnøya for å slippe dem ut igjen på en annen øy.

Denne tidlige sommerdagen er perfekt for sommerfugljakt: Sol og forholdsvis varmt og da er både hunn- og hannsommerfuglene ute og flyr.

Den "älskliga fasen"

Vi stanser på første kjente lokalitet for heroringvingen: En blomstereng ned mot sjøen.

– Heroringvingen trives i enger i begynnende gjengroing, i det som med et lånt svensk uttrykk kalles den älskliga fasen, forteller Elven.

Den älskliga fasen er ikke noe stabilt habitat, og arten trenger store områder med mange engflekker i ulik gjengroingsfase slik at det alltid er noen flekker i riktig fase.

– Brønnøya er ikke tett utbygd, her er en del ubebygde tomter og en del hyttetomter hvor det bare ryddes av og til, noe som er perfekt for hero, sier han.

Heroringvingens larver spiser gress. Forskerne er ikke helt sikre på hvilke arter, men vet den bruker hengeaks. Elven forteller at de tror sommerfuglhunnene slipper eggene sine i flukt.

Eggene legges på sensommeren, og arten overvintrer som larve på bakken. På forsommeren henger larven seg opp på et strå og gjør ferdig omdanningen til voksen sommerfugl.

Forskerne gjør klar håven på enga, og det tar ikke lang tid før de første insektene er funnet. På fire ulike steder på øya registrerte forskerne 67 sommerfugler denne dagen.

Heroringvinge fantes på Borøya før

Ti av dem - sju hunner og tre hanner - ble valgt ut til flytting. Hver av dem fikk et sprittusj-merke på undersiden av vingen, slik at de kan skilles fra de innfødte på naboøya Borøya.

– Heroringvinge fantes på Borøya før, forteller Elven. Også på denne øya finner vi områder med passende gressenger.

Hvert år siden 2018 har forskerne flyttet ti sommerfugler fra Brønnøya til Borøya, i håp om at arten skal etablere seg der på nytt.

Sommerfuglene og vi får båtskyss med Skjærgårdstjenesten til Borøya. Før vi slipper de nye innbyggerne løs ser vi om vi finner noen eksemplarer fra før.

Nå har vi fått selskap av Øystein Røsok fra Statsforvalteren, så medregnet skribenten er vi fire personer som gjennomsøker enga.

I løpet av en time finner vi to eksemplarer.

– Et sikkert tegn på at den har klart å etablere seg her på nytt, selv om antallet er svært lite, sier Elven, før han slipper ut de 10 Brønnøy-væringene.

Dette var i 2024. I 2025 satte ikke forskerne ut nye heroringvinger på Borøya. Etter syv år med utsettinger vil de nå se hvordan arten klarer seg der ute først. Også i 2025 ble det funnet heroringvinge på Borøya - men igjen bare noen få individer.

– Utsiktene for bestanden er kanskje ikke så lyse, men vi satser på flere kort, sier Elven.

Han forteller at i 2025 ble ti individer av arten satt ut på den populære utfartsøya Kalvøya i Bærum. Også her finnes store arealer med lovende eng, og forskerne håper at arten skal kunne etablere seg her.

Fakta om heroringvinge:

Heroringvinge er en av 102 arter dagsommerfugler som er påvist i Norge og er en av fem sommerfuglarter som er fredet. De tre andre er apollosommerfugl, mnemosynesommerfugl, klippeblåvinge og lakrismjeltblåvinge. Den sistnevnte er trolig utdødd i Norge.

Heroringvinge er oppført på rødlista over norske arter som er truet av utryddelse, i kategorien sterkt truet.

Heroringvingen var tidligere vanlig i Oslo, Akershus og sørlige deler av Hedmark. Siden 1920 har den gått kraftig tilbake. I Oslo og omegn er urbanisering den mest sannsynlige årsaken, og de få gjenværende leveområdene i indre Oslofjord er alle under stort utbyggingspress.

Utenfor tettstedene skyldes tilbakegangen særlig tap av åpne, gressrike biotoper i skog på grunn av gjengroing, granplanting og nedleggelse av småbruk.