Starter kampen mot Europas største økokrise

Senteret som ble etablert i september i fjor har nå startet kartleggingen av tareskogen utenfor Lofoten.

– Dette markerer første steg i arbeidet for å snu det som omtales som Europas største økosystemkrise, sier marinbiolog i Bellona, Jessica Hough.

Utenfor kysten av Nord-Norge er situasjonen dramatisk. Tidligere tiders overfiske har ført til en eksplosjon i kråkeboller. Uten naturlige fiender har de beitet ned store deler av tareskogen. Rundt 80 milliarder kråkeboller har gjort dette til det som regnes som Europas største økologiske katastrofe.

Verdier for 500 milliarder dollar

Niva estimerer at Norge taper samfunnsverdier for 350 milliarder kroner årlig på grunn av tareskogen som er borte. Det er denne utviklingen senteret i Kabelvåg, Lofoten, skal snu.

– Senteret skal løse en krise som knapt diskuteres i Norge. Vi må teste og forske på løsninger for å gjenopprette tareskogen, samtidig som vi må få opinionen med oss. Derfor kombinerer vi feltarbeid med lobbyarbeid og samarbeid med nye partnere, sier Hough.

Denne uken var hun i Kabelvåg for å lede oppstarten av det praktiske restaureringsarbeidet sammen med blant annet Dr. Eger fra University of New South Wales i Sydney. Han er en av verdens fremste eksperter på marin restaurering.

– Verdien av tjenestene tareskogene produserer globalt er estimert til 500 milliarder dollar. Dessverre er det slik at «money talks», så dette er noe vi forsøker å innprente hos politikere verden rundt, sier Eger og legger til:

– Det er et massivt policy-gap når det kommer til restaurering av verdens tareskoger. Alt ligger til rette for at havnasjonen Norge kan ta en lederrolle i dette arbeidet.

Ikke nådd det politiske Norge

For å øke kunnskapen lokalt arrangerte Bellona et åpent møte på Arbeidern i Kabelvåg, med rundt 60 fremmøtte. Blant dem var lofotværinger, politikere, forskere og industriledere.

– Å restaurere Norges tareskog vil hjelpe oss å nå klimamålene våre. Vi har startet arbeidet med en plan for hvordan vi skal få dette til, sa statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Kristina Sigurdsdottir Hansen, fra scenen.

Hun medga samtidig at det tok tid før oppmerksomhet rundt denne krisen nådde fram i det politiske Norge.

– Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å legge fram en plan for å restaurere norsk tareskog, og jeg mistenker at Bellona hadde en finger med i spillet der, sa hun.

Til han å være, var Bellona-stifter Frederic Hauge overraskende forståelsesfull ovenfor politkerne da han ledet et panel på Arbeidern.

– Jeg visste heller ikke om denne krisen selv før Bellonas forskere gjorde meg oppmerksom på den, sa Hauge.

Cecilie Linn Wathne fra Havforskningsinstituttet, forvaltningsorganet som har ansvaret arbeidet med regjeringens restaureringsplan, påpekte at det finnes betydelige barrierer.

– Hver metode må analyseres grundig. Det nytter ikke å innføre tiltak som ikke virker. Dessuten er det mange regulatoriske barrierer som må løses før en storskala restaurering kan gå i gang, sa Wathne.

Europeisk industri med på laget

Blant deltakerne var også store europeiske industriselskaper. Under møtet ble det annonsert at verdensledende kalkprodusent Carmeuse går inn som partner i Senter for Marin Restaurering.

– Da vi møtte Bellona og så hvordan vårt arbeid for å redusere klimagassutslipp og ta bedre vare på havene sammenfaller, ble jeg overbevist om at vi måtte samarbeide, sa Jean-Yves Tilquin, Carmeuses direktør for forskning og utvikling.

Selskapet vil nå undersøke om kalking kan bidra til å regulere kråkebollebestanden uten å skade annet liv.

Også Giles Cadman, styreleder i det britiske selskapet Urchinomics, deltok. Selskapet høster og foredler kråkeboller i områder med overpopulasjon.

– Du kan ikke løse klimakrisen kun med offentlige eller filantropiske midler. Du trenger lønnsomme industrier. Derfor tror jeg virkelig på det Bellona gjør her i Lofoten, sa Cadman