Hvor mange sauer tar jerven?

Det forsvinner mange sauer på utmarksbeite i Norge, og vi vet at jerven tar sau, men vi har ikke gode nok tall på hvor ofte, eller under hvilke forhold. Slik kunnskap er viktig både for å redusere tap, og gi rett erstatning. I dag må statsforvalterne bruke mye skjønn når erstatninga skal beregnes, siden kun en liten andel av tapet er dokumentert gjennom kadaverfunn.

Stort forskningsprosjekt

Nå starter forberedelsene for et stort forskningsprosjekt som skal dokumentere jervens rolle som skadevolder på sau, og identifisere effektive tiltak for å forebygge slike tap.

Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Norsk Institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Skjåk kommune og beitebrukere i Nord-Gudbrandsdalen, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

GPS-merker sau og jerv våren 2026

Forskerne går grundig til verks og skal GPS-merke jerv og sette radiobjeller på sauebesetninger for å få presise tall på tap til jerv.

– Behovet for mer presis kunnskap har vært stort, men det er alt annet enn enkelt å finne ut hvor ofte jerven faktisk dreper sau. Den gjemmer maten, bærer den med seg, og kadaveret kan være borte lenge før noen finner det. Ved hjelp av GPS-halsbånd som gir svært hyppige posisjoner, kan vi være raskt ute i felt og undersøke stedene vi mistenker at jerven har drept et bytte, sier John Odden, prosjektleder hos NINA.

Overføringsverdi til resten av landet

Dette vil gi kunnskap om hvor ofte jerven dreper sau, altså jervens predasjonstakt, som er viktig blant annet for å gi riktig erstatning til beitebrukerne.

Studieområdet er avgrenset til kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og deler av Dovre i Innlandet fylke, men funn og metoder er ventet å ha overføringsverdi til andre deler av landet med jerv og småfe.

– Ny kunnskap om hvor mye sau jerven tar, og hva som kan redusere slike tap, vil være nyttig for forvaltning og beitenæring over hele landet, sier Odden.

Følg jervens posisjoner i kart

Prosjektperioden er i første omgang fra 2025 til 2029. Målet er å merke 4-8 jerver hvert år med GPS-sender. Underveis kan publikum følge med på kart på dyreposisjoner.no (lenke) hvor de merkede jervene har beveget seg, med én måneds forsinkelse. Posisjonen til jervetisper vil ikke vises i yngletiden.

Men forskerne skal ikke bare studere jerven. De skal hente inn all nødvendig kunnskap fra området, som historisk utvikling på saueholdet fra 2001 og fram til i dag. Videre hvordan dokumenterte tap til rovvilt, og bestandene av jerv og andre rovdyr har utviklet seg i området i samme periode.

– Vi kommer til å følge en rekke sauebesetninger i områder hvor det er jerv. Minst ti sauebruk med ulike tapserfaringer skal følges ekstra nøye. Her vil vi samle inn data om vekt, helse, parasitter, dyrevelferd og områdebruk med GPS-bjeller. Målet er å få bedre oversikt over tap av sau og hva som påvirker både tap og produksjon, sier Inger Hansen, seniorforsker i NIBIO.

God lokal forankring

Studieområdet i Nord-Gudbrandsdalen har aktive beitemiljøer, mye jerv og stort engasjement for bærekraftig bruk av utmarka. Det gjør dette til et godt utgangspunkt for å hente inn kunnskap for en bærekraftig forvaltning.

Skjåk kommune har gjennom prosjektet "Bærekraftig sameksistens mellom jerv og sau i Nord-Gudbrandsdalen" et samarbeid med alle kommuner og beitelag i Skjåk, Lesja, Lom, Vågå og Dovre.

– Det nye prosjektet skal jobbe tett med beitebrukere og kommuner for å sikre lokal forankring, tilgang på data, og at resultatene blir relevante. Gjennom tett samarbeid med det pågående prosjektet «Bærekraftig sameksistens mellom jerv og sau» får vi verdifull lokal kunnskap med på laget, sier Kari Hånsnar, landbruksrådgiver i Skjåk kommune.

Kontaktpersoner:

• John Odden, prosjektleder i NINA
• Inger Hansen, forsker i Nibio
• Kari Hånsnar, landbruksrådgiver i Skjåk kommune
• Jenny Mattisson, forsker NINA
• Ole-Gunnar Støen, forsker NINA

Les mer:

Prosjektets hjemmeside på nina.no: Jerv som predator på småfe i Nord-Gudbrandsdalen

Nyhetssak fra Klima- og miljødepartementet: Nytt forskningsprosjekt skal gi bedre kunnskap om jerv og sau