Ny forskning viser at det for få år siden var en tredje torskebestand i Oslofjorden

– Se hva som skjer nå, når jeg bytter til data fra 2022. Da er disse prikkene borte.

På skjermen foran seg viser havforsker Sissel Jentoft fram et diagram med små prikker i forskjellige farger. Hver prikk representerer genomet til en torsk, fanget i Oslofjorden og kartlagt genetisk i sin helhet.

Ligger prikkene nært hverandre, betyr det at fiskene er genetisk like. Da tilhører de samme bestand. På det første skjermbildet ser vi hvordan prikkene fordeler seg i tre, distinkte grupper. På det neste skjermbildet, som viser data for torsk fanget elleve år senere, er de tre gruppene blitt til to.

– Disse dataene fra torsk fisket sørvest for Steilene i Indre Oslofjord i 2009 og 2011, data som vi nettopp har fått tilgang til, viser at det har vært en tredje bestand som nå synes å være neste helt borte, sier forsker og genetiker Siv Nam Khang Hoff ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Gikk under radaren

I tidligere studier der forskerne har kartlagt arvematerialet til torsk fra ulike fjorder i Skagerrak inkludert Oslofjorden, har de så langt identifisert to typer av torsk. En mer stasjonær lokal kystnær fjordtype, og en annen mer havgående type. 

– Den tredje torskebestanden har frem til nå gått under radaren, helt til vi fikk disse litt eldre prøvene, sier Jentoft til titan.uio.no.

De nye funnene er resultat av et nylig inngått samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og NIVA. Hovedmålet er å kartlegge den genetiske statusen for torsken i Oslofjorden. Det var først da forskerne ved Universitetet i Oslo fikk tilgang på prøver fra 10-15 år tilbake i tid at den tredje bestanden ble oppdaget.

– Det triste er at denne ene unike fjordtorskebestanden er nesten helt utryddet. I det store datamaterialet vi har undersøkt finnes det kun en håndfull av disse torsketypene i nyere tid, sier Jentoft.

– Med andre ord, det har i løpet av de siste 15 årene skjedd større endringer i torskebestandene i fjorden enn det en tidligere har vært klar over, legger hun til.

Tilnærmet full kollaps

De drastiske endringene forskerne har observert i fjorden, med tap av biologisk mangfold, er også i ferd med å skje for torsken som art, mener forskerne. Unike fjordbestander av torsk er i ferd med å forsvinne.

– De genetiske analysene har gitt oss informasjon om bestandsstørrelsen til de ulike torsketypene. Den viser at situasjonen heller ikke er god for de to andre torsketypene. Også her observerer vi nå en kraftig reduksjon i antall, sier Hoff.

Forskerne betegner det som tilnærmet full kollaps.

– Vi er under den kritiske massen som må til for å gjenetablere bestandene, og kraftige tiltak må til hvis vi ønsker at disse bestandene nå skal overleve. Vi har ikke mye tid igjen hvis vi ønsker å redde torsken – og de tre torsketypene – her i Oslofjorden, sier Jentoft. 

Når ikke kjønnsmoden alder

Årsaken til den dramatiske reduksjonen av torskebestandene i Oslofjorden de siste tiårene er sammensatte, mener forskerne. Men en kombinasjon av overfiske, økte utslipp fra jordbruk og avløp, ødeleggelse av habitater, miljøgifter og klimaendringer har gjort at det knapt er voksen, kjønnsmoden fisk å få i fjorden.

– Havforskningsinstituttets undersøkelser langs Skagerrakskysten viser at voksen torsk har vært så å si borte fra årtusenskiftet og fremover, sier Thrond Haugen, professor ved NMBU.

Man finner fortsatt yngre eksemplarer av torsk i fjorden.

– Problemet er at den vokser ikke opp. Torsk må bli tre-fire år gammel før den når kjønnsmoden alder.

Forskerne mener det derfor er viktig å få forbud mot fiske nå. 

– Ikke fordi det foregår noe stort overfiske i form av fangstvolum, men fordi det er så få voksne individer igjen, sier Haugen.

Kuldekjær art

Mye av årsaken til at torsken ikke vokser opp, er mangelen på egnede oppveksthabitater.

– Den blå skogen er borte. Økte utslipp fra land gjør at vi har fått oppvekst av lurv i stedet for en sunn tareskog og ålegrasenger. Og det har blitt varmere. Torsk er en kuldekjær art, og det skal lite til for å ødelegge forholdene for nyklekket yngel, sier Jentoft. 

En liten forsinkelse i algeoppblomstringen om våren kan være nok.

– Eller at ekstremvær gir flom og direkte utslipp av kloakk og avløpsvann i fjorden, slik det skjedde under «Hans», sier Jentoft.

Det er fortsatt mulig å redde torsken i Oslofjorden, mener forskerne. Men da må det kraftige tiltak til.

– Vi har nå ingen tid å miste, understreker Jentoft, som får støtte hos Haugen:

– Vi kan ikke nå begynne å teste ulike former for restriksjoner. Til det har situasjonen blitt for kritisk. Hvis vi i det hele tatt skal ha noe håp for å redde disse bestandene må vi ha på plass et fullstendig vern, som inkluderer større deler av Oslofjorden.

Anbefaler full fiskestopp

Han viser til regjeringens forslag om tre nullfiskeområder som nå har vært ute på høring.

– Det er viktig at ansvarlige politikere nå tar riktige beslutninger og sørger for at disse foreslåtte nullfiskeområdene vedtas, sier Haugen.

Men for den nylige oppdagede fjordtorskbestanden – som trolig trives bedre i de dypere delene av fjorden – kan det være for sent.

– Hvor stor biomasse disse utgjorde kan vi bare spekulere i, men vi har bevis på at vi har et tap av genetisk variasjon, som har blitt borte de siste 15 årene. Denne økotypen er det nå veldig få individer igjen av. Det viser dataene veldig tydelig, sier Jentoft.

Dette forskingsarbeidet bygger videre på tidligere publiserte vitenskapelige arbeider, inkludert:

Barth, J. M. I., Villegas-Ríos, D., Freitas, C., Moland, E., Star, B., André, C., Knutsen, H., Bradbury, I., Dierking, J., Petereit, C., Righton, D., Metcalfe, J., Jakobsen, K. S., M. Olsen, E. M., Jentoft, S. Disentangling structural genomic and behavioral barriers in a sea of connectivity. Molecular Ecology, 2019.

Barth, J. M. I., Berg, P. R., Jonsson, P. R., Bonanomi, S., Corell, H., Hemmer-Hansen, J., Jakobsen, K. S., Johannesson, K., Jorde, P. E., Knutsen, H., Moksnes. P.-O., Star, B., Stenseth, N. C., Svedäng, H., Jentoft, S., André, C. Genome architecture enables local adaptation of Atlantic cod despite high connectivity. Molecular Ecology, 2017.

Frigstad, H., Ramon, P, Borgersen, G., Engesmo, A., Staalstrøm, A., Naustvoll, L-J., Lerch, S., Schøyen, M., Ruus, A., Strohmeier, T., Falkenhaug, T., Freitas, C., Moland, E., Thrond, Haugen, T. O., Hoff, S., Jentoft, S., Mo, T. A., Rinde, E., Hanssen, S. A., Husa, V., Steen, H. og Walday, M. Tilstandsrapport for Oslofjorden, NIVA-rapport, 2024.

Haugen, T. O., J. E. Colman, L. Chavarie, K. Hove, L. Lemmens, and S. R. Moe. Torsk og hummer i indre Oslofjord: Effekter av vernetiltak per 2023. 99, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås, 2024. 

Jorde, P. E., Kleiven, A. R., Sodeland, M., Olsen, E. M., Ferter, K., Jentoft, S., Knutsen, H. 2018. Who is fishing on what stock: population-of-origin of individual cod (Gadus morhua) in commercial and recreational fisheries. ICES Journal of Marine Science, 2018.

Sodeland, M., Jorde, P. E., Lien, S., Jentoft, S., Berg, P. R., Grove, H., Kent, M. P., Arnyasi, M., Esben Olsen, E. M., Knutsen, H. Islands of divergence' in the Atlantic cod genome represent polymorphic chromosomal rearrangements. Genome Biology and Evolution, 2016.