Slakter forslag om utsettelse av betaling på formuesskatt

Regjeringens forslag går ut på å åpne for at skattytere kan kreve utsettelse av betaling av formuesskatt på virksomhetsformue i inntil tre år. Ordningen skal ifølge Finansdepartementet bidra til å avbøte kortsiktige likviditetsutfordringer ved at skattyter ikke trenger å ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatten. For at ordningen skal treffe skattytere med reelle likviditetsutfordringer, foreslås det at utsatt formuesskatt belastes med «rente på markedsvilkår». 

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avskaffes 

– Regnskap Norge er prinsipielt imot formuesskatt som rammer arbeidende, næringsrelatert kapital. Beskatningen hemmer vekst og innovasjon, og gir dårligere tilgang på risikovillig kapital. Den fastsettes og ilegges uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet, og kan således forsterke en allerede vanskelig økonomisk situasjon, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge: 

– Den arbeidende kapitalen er heller ikke midler som benyttes til privat forbruk, boliger eller hytter, men til å omstille og utvikle virksomheten. I ytterste konsekvens handler dette derfor om bedriftens evne til å overleve.  

– En annen betydelig utfordring er at formuesskatten er en særnorsk skatt som innebærer en diskriminering av norske private eiere i forhold til utenlandsk eierskap av virksomheten. For aksjonærer i aksjeselskap ilignes skatten hos privatperson selv om formuesverdiene ligger i verdiene i aksjeselskapet. De fleste eiere er i denne forbindelse avhengige av å ta ut utbytte av selskapet for å kunne betale formuesskatten.  

Forverrer den økonomiske situasjonen med høye rentekostnader 

– Den foreslåtte utsettelsesordningen fremstår ikke som til hjelp for eiere som reelt sliter med å betale formueskatten, for eksempel fordi selskapet ikke går med overskudd eller ikke har utbyttekapasitet til å betjene skatten. Snarere bør man tenke seg nøye om før man begir seg ut på en slik utsettelse, sier Regnskap Norge-sjefen og påpeker:  

– Det er blant annet foreslått et rentenivå på utsettelsen som er både oppsiktsvekkende høyt og bekymringsfullt. Renten skal til enhver tid ligge hele fem prosentpoeng over styringsrenten. Med dagens styringsrente gir dette et rentenivå på 9,25 pst. Dette fremstår med andre ord som en mellomting mellom det å pådra seg vanlig gjeld og kredittkortgjeld i utlånsmarkedet. Det er betenkelig at Skatteetaten skal innta rollen som en aktiv kreditor med rentebetingelser på slike nivåer. 

– Erfaringene fra tidligere runder med midlertidige utsettelsesordninger viser at få har benyttet seg av dette. Det vil neppe endre seg med innføringen av en permanent ordning. Selve forpliktelsen til å betale formuesskatten vil uansett bestå, og forskyves således bare frem i tid. Samtidig beregnes og påløper høye renter allerede fra forfall for første forskuddstermin i inntektsåret. Betalingsbyrden vil dermed akkumuleres og tilta i størrelse så lenge utsettelsen varer. En utsettelse under ordningen kan dermed fort innebære at man bare gjør en vanskelig situasjon enda vanskeligere, avslutter Aale-Hansen.