Sjøfartsdirektoratet moderniserer maritime titlar og omgrep

– Vi ønsker å leggje til rette for ei inkluderande og moderne maritim næring der alle kan kjenne seg igjen i omgrepa vi brukar. Dette handlar om å modernisere språket utan å røre ved det faglege innhaldet, seier fungerande sjøfartsdirektør Thomas Angell Bergh.

Fleire tradisjonelle titlar er no erstatta med kjønnsnøytrale alternativ. Døme på dette er styrmann, overstyrmann, sjømannslege og motormann, som no er erstatta med dekksoffiser, dekkssjef, sjøfartslege og skipsmotormekanikar. Det er også endringar på ein del ord som er lite brukte i dag, dette kjem fram i rundskrivet. Nokre ord er også tatt bort som følgje av lite bruk.

Samtidig har direktoratet valt å behalde enkelte ord som "mannskap" og "bemanning". Desse blir i dag brukte om grupper og det er ikkje openbart at desse viser til kjønn. Også omgrepet "sjømannskap" blir ståande.

Grundig prosess og brei involvering

Arbeidet med endringane har vore grundig. Før høyringa blei det halde møte med arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonar, utdanningsinstitusjonar og andre aktørar i næringa. Under sjølve høyringa kom det inn 44 innspel, og fleire av desse har ført til konkrete justeringar. Eit døme er endringa frå «overstyrmann» til «dekkssjef». Dette blei foreslått av både Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund, som meinte det samsvarar betre med andre titlar, som  « maskinsjef ». Sjøfartsdirektoratet var samd i dette innspelet. Vidare har ordet «dekkssjef» ligg nærare det engelske omgrepet «chief officer», og det er positivt at ein oppnår samanheng med den internasjonale terminologien.

– Dette viser at det nyttar å engasjere seg i høyringar. Vi har fått mange gode innspel som har gjort regelverket betre og meir presist, seier Angell Bergh.

Han legg til:

– Eg veit at nokre meiner dette er unødvendig bruk av ressursar. Men vi meiner at språket vi brukar, har mykje å seie for om folk opplever å kjenne seg heime i næringa. Samstundes veit vi at dette ikkje endrar kvardagen over natta, og folk står sjølvsagt fritt til å kalle seg sjømann eller arbeidstakar. Men i vårt regelverk skal ikkje kjønn vere avgjerande. Vi ønsker at alle skal kjenne seg inkluderte.

Ingen krav om raske endringar

Endringane gjeld berre språkbruken i regelverket. Det blir ikkje krav om å endre dokument eller planverk i næringa. Eksisterande sertifikat vil framleis vere gyldige og treng ikkje bytast ut før dei uansett skal fornyast.

– Dette er ei viktig språkendring, men ho har små eller ingen økonomiske eller administrative konsekvensar for næringa. Det er heller ikkje krav om å endre eksisterande dokumentasjon, understrekar fungerande sjøfartsdirektør.

Endringane er gjennomførte gjennom høyring og i nært samarbeid med bransjeorganisasjonar, fagmiljø og partane i arbeidslivet.