Disse grepene skal redde fjellreven fra innavl

Nye analyser viser at den genetiske variasjonen blir mindre, og at innavlen øker i flere delbestander av fjellrev. Det fører til at færre rever overlever, og at revetispene får færre valper i hvert kull.

– Vi må unngå ytterligere tap av genetisk variasjon og økende innavl. Da er det essensielt å utveksle gener mellom delbestandene, det vi kaller genflyt, sier genetiker Øystein Flagstad i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Nye slekter på vandring

Helt konkret betyr det at flere fjellrever må bevege seg mellom de ulike delbestandene i Norge, Sverige og Finland (Fennoskandia). Et viktig tiltak er å styrke denne muligheten.

Her bidrar Avlsprogrammet for fjellrev med valper fra avlsstasjonen på Sæterfjellet ved Oppdal. Forskerne foreslår å i større grad sette ut valper som ikke er i nær slekt med de revene som allerede lever i det aktuelle området.

– Vi anbefaler å prioritere områder hvor den effektive bestandsstørrelsen er spesielt lav, eller innavlen øker. Den effektive bestandsstørrelsen er et mål på hvor genetisk sterk en bestand er. Den påvirkes blant annet av hvor stor andel av voksne fjellrever som bidrar til å få valper, og dermed fører genene sine videre, forklarer Flagstad.

Fôrautomater knytter bestander sammen

Å sette ut flere fôrautomater med pellets i områdene mellom de større kjernebestandene, kan få flere fjellrever til å vandre inn og slå seg ned i disse områdene. Det kan føre til at fjellrev etablerer nye delbestander, noe som korter ned avstanden mellom kjernebestandene. Det kan også være aktuelt å flytte fjellrever mellom delbestander for å utveksle gener.

Ved årtusenskiftet sto den fennoskandiske fjellrevbestanden på randen av utryddelse. Bare 40-60 voksne fjellrever var igjen, fordelt på noen få helt eller delvis isolerte fjellområder. Siden da har tiltak som støttefôring, jakt på rødrev og opprettelsen av avlsprogrammet bidratt til en tidobling av bestanden.

Bare delvis suksess

Men historien er bare delvis en suksess, på grunn av problemene knyttet til innavl. Det er årsaken til at forskerne er opptatt av å finne målrettede tiltak som motvirker innavlen.

I rapporten Genetisk variasjon og innavl i den fennoskandiske fjellrevbestanden beskriver forskerne nivåer av genetisk variasjon og grader av innavl i samtlige fennoskandiske delbestander og ser på eventuelle endringer over tid (2005-2023). De analyserer også effekter av innavl, og hvordan den påvirker voksenoverlevelse i bestanden.

Optimalisere effekten av utsetting

Neste fase i prosjektet er å optimalisere effekten av å sette ut fjellrev. I løpet av året skal forskerne gjøre en studie hvor de simulerer ulike strategier for utsetting av fjellrev og ser på hvilken effekt de har på fjellrevens genetikk.

– Målet er at det genetiske mangfoldet i den fennoskandiske fjellrevbestanden holder tritt med økningen i antall individer. Forhåpentligvis fortsetter bestanden å vokse mot visjonen om 2 000 voksne fjellrever, samtidig som tiltakene vi beskriver bidrar til en genetisk sunn bestand, avslutter Flagstad.