Norsk klubbfotball i vekst – på og utenfor banen

Norsk klubbfotball står sterkere enn på mange år. Tall fra 2024-sesongen viser økt økonomisk kraft for flere klubber, økende kommersiell interesse og internasjonal anerkjennelse – en utvikling som går på tvers av Eliteserien, OBOS-ligaen og Toppserien.

ENGLISH VERSION: Norwegian Club Football Growing – On and Off the Pitch

Det viser Toppfotballbarometeret 2025, som tar pulsen på den økonomiske tilstanden i norsk klubbfotball. Rapporten er et samarbeid mellom Norsk Toppfotball, Toppfotball Kvinner og Deloitte.

– Vi er inne i en positiv spiral der sportslig og økonomisk fremgang henger tett sammen. At vi nå har fem plasser i europeiske turneringer, kombinert med sterk spillerlogistikk og høyere tilskuertall, er med på å løfte hele norsk fotball, sier Jens Haugland, daglig leder i Norsk Toppfotball (NTF).

Klatrer i Europa

Eliteserien har nå klatret til 11. plass på UEFAs liga-ranking – ligaens høyeste plassering på nesten 20 år. Det gir norske klubber fem plasser i europeiske klubbturneringer, og markerer en ny æra for norsk fotball etter suksessene til blant annet Bodø/Glimt, Molde og Brann.

– Vi ser at Eliteserien nå nærmer seg nivået fra Rosenborgs storhetstid. Når norske klubber presterer internasjonalt, følger både økt interesse og inntekter. Dette gjelder ikke bare klubbene som deltar internasjonalt, den økte interessen drar også med seg positive effekter for resterende klubber. Det er en avgjørende utvikling for videre vekst i norsk fotball, sier Andreas Madsen Holm, prosjektleder for Deloitte.

Eliteserieklubbene solgte spillere for 745 millioner kroner i 2024. Samtidig holdt inntektene seg stabile mot fjorårets rekord, mens kostnadene nå er én milliard kroner høyere enn før pandemien.

Vekstmotorene løfter Eliteserien

Bodø/Glimt, Molde, Brann og Rosenborg sto for 46 % av inntektene i Eliteserien i 2024. Samtidig vokser "resten" av ligaen litt raskere målt i prosent. Inntektsveksten blant de øvrige klubbene var 17 % i snitt per år fra 2022 til 2024.

– Suksessen til de største klubbene gir ringvirkninger for hele ligaen. Det er akkurat slik vi ønsker at norsk toppfotball skal fungere, sier Haugland.

Toppserien styrket

Toppserien opplevde i 2024 rekordhøye tilskuertall, stabil økonomi og sterke internasjonale resultater. Norge er nå rangert som nummer 8 på UEFA-rankingen for kvinner, og var representert i kvartfinale i UEFA Women’s Champions League i 2023/2024 sesongen.

– Toppserien har vært gjennom en formidabel utvikling. Flere klubber tenker helhetlig, bygger profesjonell drift og tiltrekker seg internasjonal interesse. Det styrker ligaens posisjon, sier Marianne Solheim, daglig leder i Toppfotball Kvinner (TFK).

I Toppserien var det i 2024 fullt samsvar mellom lagenes personalkostnader og tabellplassering. Seriemester Vålerenga hadde høyest personalkostnader på 20,8 millioner, Arna-Bjørnar hadde lavest. Røa var laget som fikk mest poeng pr. kostnadsmillion, med Brann og Arna-Bjørnar på andre enden av skalaen.

I 2024 var fire av ti klubber i Toppserien såkalte helintegrerte hybridklubber, som vil si klubber som har toppsatsning både for kvinne- og herrelag.

Spillerlogistikk gir økonomisk løft

På tvers av ligaene er spillerlogistikk blitt en viktig inntektskilde, som blir stadig mer integrert i klubbenes forretningsmodeller. Eliteserien og OBOS-ligaen omsatte for over 900 millioner kroner gjennom spilleroverganger i 2024. Toppserien opplevde sitt sterkeste overgangsår noensinne, med flere sekssifrede salg og økt utenlandsk interesse.

– Norsk fotball har befestet seg som en attraktiv arena for utvikling og eksport. Det gir klubbene både nye muligheter og økonomisk handlingsrom. Samtidig vil det fremover være viktig at klubbene er bevisste på at driften er sunn, og ikke øker kostandene til et nivå de ikke kan bære over tid, legger Emilie Finnevolden Gooderham, talsperson for Deloitte til.

Toppfotballbarometeret 2025 kan leses her.

Finansielle dypdykk pr. liga, inkludert klubbsider for hvert lag:

Eliteserien | Toppserien | OBOS-ligaen