Nytt kart: Har du truede arter i nabolaget?

– Vi skal ta bedre vare på naturen vår, samtidig som vi bruker ressursene våre på en bærekraftig måte. For å få til dette trenger vi bedre kunnskap om hvor de viktigste artene og naturtypene finnes. Dette vil de nye kartene bidra til. Jeg er veldig takknemlig overfor de tusenvis av frivillige som har bidratt med data. Dette er viktig for å sikre at ingen arter og naturtyper utryddes, og at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper blir bedre, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

De nye modellerte kartene viser hvor i Fastlands-Norge det er høy sannsynlighet for å finne truede fugler, insekter, sopp, planter og lav.

– Nedbygging av natur er den største trusselen mot naturmangfold, både internasjonalt og i Norge. De nye kartene er en skattekiste, spesielt for kommunene, som nå enkelt kan se hvor det sannsynligvis finnes truede arter som vi må ta hensyn til, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.

Klikk deg rundt i kartet under, og prøv de ulike kartlagene ett og ett. Du kan justere gjennomsiktigheten på kartlaget ved å trykke på de tre prikkene ved navnet på det øverste nivået av kartlag: "Hotspots for trua arter". Åpne kartet i eget vindu her.

Flest «hotspots» sør og øst i Norge

Kartene slår fast at vi finner aller flest arter i disse områdene:

• Insekter og sopp: Det sentrale Østlandet og Sørlandet.
• Karplanter: Det er høy artsrikdom i det sentrale Østlandet og Sørlandet, men områdene rundt Trondheimsfjorden er spesielt artsrike.
• Lav: Fra Trøndelag og sørover, litt lenger inn i landet.
• Fugler: Jevnt fordelt over hele landet.
• Oslo, Akershus og Østfold er fylkene med høyest prosentandel hotspotområder når man ser på alle arter samlet.

I tillegg viser kartene blant annet at

• dyrket mark, grasmark og skog er de mest artsrike hovedøkosystemene
• områder med høy rikdom av karplanter, og av truede karplanter, har mye karbon lagret både over og under bakken
• det er høy artsrikdom for alle arter i naturreservater, mens nasjonalparker generelt har lav artsrikdom.

Se flere funn i rapporten fra NTNU Gjærevollsenteret.

Viser hvilke områder kommunen må passe på

De aller fleste «hotspot»-områdene for truede arter ligger mindre enn 1 km unna der det allerede er gjort større naturinngrep. 

– Kartene viser at mange av områdene med flest truede arter ligger i områder som ikke er vernet. Det er kommunene som sitter på nøkkelen til å ta vare på dette naturmangfoldet i sitt arbeid med arealforvaltning, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Miljødirektoratet har også laget egne kart som viser hvor sikre dataene knyttet til «hotspot»-områdene er, noe som er spesielt verdifullt i arealforvaltning.

Hvis man har et område som sannsynligvis er spesielt artsrikt, men hvor dataene er usikre, er dette et område som kommunen bør prioritere å kartlegge før de vurderer å gjøre store inngrep i naturen. Les mer om hva kartene kan brukes til her.

Se kartet som viser usikkerhet under. Åpne kartet i eget vindu for å se tegnforklaringen. 

Modellerte kart for over 7700 arter

Prosjektet har vært ledet av NTNU Gjærevollsenteret, sammen med eksperter fra NINA og Senter for berekraftig arealbruk (CeSAM) ved UIB. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet.

Prosjektgruppa har analysert alle data som finnes for Fastlands-Norge som viser hvor artene er observert eller ikke funnet mellom 1990 og 2024 – over 35 millioner registreringer.

Ut ifra dette har de kunnet modellere hvilke andre steder i landet vi kan forvente å finne disse artene. Det gjør at vi kan identifisere områder som sannsynligvis er spesielt artsrike, såkalte hotspots. Disse er markert i kartet med en oppløsning på 500 × 500 meter (0,25 km²).

I tillegg til kart over truede arter, er det modellert kart for alle arter i artsgruppene og for nasjonale ansvarsarter, altså arter der mer enn 25 % av hele den europeiske populasjonen finnes i Norge.

Behov for enda mer kunnskap

De nye kartene bygger på data fra mer enn 88 000 unike personer eller institusjoner, som har bidratt gjennom folkeforskning, kartleggingsprosjekter eller forskningsdata.

– Det er spesielt imponerende å se hvor mye folkeforskning har bidratt med de siste årene. De nye modelleringsverktøyene gjør at denne kartleggingsinnsatsen får en ekstra merverdi for oss i forvaltningen, sier Singsaas.

Prosjektgruppa trekker i sin leveranse fram at det er et stort behov for mer artskartlegging og standardiserte metoder for hvordan kartleggingen skal utføres, slik at man kan lage bedre kartprodukter for arealforvaltningen i tiden framover.

Vil du bidra?

• Registrer arter du finner i Artsobservasjoner, Artsdatabankens database for registrering av arter
• Bli med på kartleggingsaktiviteter, for eksempel den ville pollinatortellingen