Grensa mot Finland er gått opp for en generasjon

– Felles kart og en felles forståelse av hvordan landene ser ut og hvor landegrensa går, er viktig. Geografiske data for riksgrensa og maritime grenser er viktige for å håndtere rikets sikkerhet, integritet og politiske interesser, sier kartverkssjef og grenseoverkommisær Johnny Welle. 

Oppdraget med å gå opp riksgrensa mellom Norge og Finland, samt Norge og Sverige, er gitt til Kartverket av Utenriksdepartementet. Dette ansvaret har Kartverket hatt siden rundt 1890. 

Ei mer presis riksgrense 

Data fra grenseoppgangen samles inn digitalt og kan om nødvendig oppdateres før neste oppgang. Nye målemetoder gir ei mer presis riksgrense i kartet og mer presis informasjon til myndighetene som forvalter grensa.  

– Takket være den felles informasjonsmodellen er dokumentasjonen ensartet, og nabolandene kan utveksle geografiske data. For denne nye digitale modellen har vi brukt en datamodell som ble utviklet i forbindelse med oppgangen av riksgrensa mellom Sverige og Norge som utgangspunkt. Det viser at utveksling av beste praksis mellom de nordiske landene fungerer godt. Lantmäteriverket og Kartverket har sørget for at fremtidige generasjoner av landmålere får tilgang til dataene og kan fortsette arbeidet på 2050-tallet, sier Jyrki Lämsä, sjef for topografisk kartlegging i Lantmäteriverket. 

Vi tar godt vare på vår riksgrense 

Riksgrensa mellom Finland og Norge er 736 kilometer lang. Da oppgangen ble avsluttet, var alle de 209 grensemerkene kontrollert, vedlikeholdt og dokumentert. De er godt synlige i terrenget, og ved behov vil Kartverket og den finske grensevakten vedlikeholde grenseområdet fram til neste grenseoppgang. 

– Gjennom samarbeid med myndigheter i naboland opprettholder vi stabilitet og situasjonsforståelse i grenseområdet. I dagens geopolitiske situasjon bidrar slikt samarbeid også til å styrke relasjonene mellom land som deler grense, og til å øke befolkningens forståelse for hvorfor det er så viktig at grensa er entydig oppmålt og dokumentert, sier brigadegeneral Mika Rytkönen fra den finske grensevakten, Gränsbevakningsväsendet. 

Sluttinspeksjon i grenseområdet 

Medlemmene i de finske og norske grensekommisjonene møttes i Ivalo. Derfra dro de videre til grenseområdet fra Polmak til Krokfjellet for å fullføre sluttinspeksjonen av arbeidet i terrenget. 

Sluttinspeksjonen er det siste leddet i den nye grenseoppgangen. Tidlig høst 2025, skal dokumentasjonen overleveres til utenriksdepartementene i begge land for godkjenning – før riksgrensa for de neste tiårene skal godkjennes av norske og finske myndigheter. Til slutt vil dataene bli overført til kartprodukter og tjenester levert av Kartverket og Lantmäteriverket. 

Den felles oppgangen av riksgrensa mellom de to landene har blitt gjennomført på en systematisk måte som begge parter har blitt enige om. Den inkluderer kontroll og vedlikehold av grensemerker, oppmåling og rydding av en fem meter bred grensegate. Det er viktig at riksgrensa dokumenteres, markeres og vedlikeholdes i terrenget på en entydig måte. 

– Riksgrensa på land flyttes ikke i noen retning under oppgangen. I Tanaelva (Teno på finsk, Deatnu på nordsamisk) bestemmes grensa av naturen, fordi den går i djupålen, som flyttes av naturkreftene over tid. Naturen kan flytte djupålen litt, og vi kartlegger hvor den går, sier generaldirektør Pasi Patrikainen fra Lantmäteriverket.  

Små endringer i grensa som følger elvekanalen påvirker ikke hverdagen til båtfolk eller næringsdrivende som bruker elva. 

Fakta 

Riksgrenseoppgangen mellom Norge og Finland 

Riksgrensa mellom Norge og Finland er ca. 736 kilometer lang og går fra Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Sverige til Krokfjellet, der Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland står. 

Det vestre avsnittet er 291 kilometer langt, og strekker seg fra Treriksrøysa til Tanavassdragets begynnelse øverst i Anárjohka nasjonalpark. 

Det østre avsnittet går fra punktet ved Polmak der riksgrensa forlater Tanaelva, og til Krokfjellet. Avstanden er rundt 151 kilometer. 

Mellom det vestre og østre avsnittet følger riksgrensa djupålen i Tana. 

Ved denne riksgrenseoppgangen har Norge ansvaret for feltarbeidet i vestre avsnitt, og Finland i det østre avsnitt. Ved forrige grenseoppgang var det motsatt, og ansvarsområdene blir byttet på mellom hver grenseoppgang. 

På norsk side utføres arbeidet av Kartverket, mens det på finsk side er det finske Lantmäteriverket og den finske grensevakten som er ansvarlige for vedlikeholdsarbeidet, som å opprettholde grensekorridoren og reparere riksrøysene. 

Grenseoppgang blir gjennomført hvert 25. år og er et bidrag til å bevare det gode forholdet mellom Norge og Finland. 

Arbeidet utføres på oppdrag fra utenriksdepartementene i respektive land, og resultatene dokumenteres for felles bruk av begge land i etterkant.