Ny doktorgradsstudie om ungdoms mental helse: Følelser, hjernenettverk og rollen til foreldrenes mentale helse
Ny forskning avslører at ungdoms mentale helse er nært knyttet til hvordan de håndterer følelser. Studien viser også at barn av foreldre med psykiske problemer kan bli påvirket i sin følelsesmessige utvikling.

Studie av samspillet mellom ungdoms emosjonelle atferd og nevrale nettverk gir bedre forståelse av mentale lidelser og kan være nyttig for forebygging og behandling. I sin doktorgradsavhandling understreker Valerie Karl ved Psykologisk institutt, UiO, også foreldrenes mentale helse sin rolle i å redusere risikoen for mentale helseproblemer hos barn.
Valerie viser hvor essensielt for vår utvikling det er å lære å regulere følelser, og for å takle stressende situasjoner. Vansker med emosjonsprosessering, som å identifisere og regulere følelser, er vanlig i mange mentale lidelser. Ungdomstiden sammenfaller ofte med forekomsten av mentale lidelser, som har økt i de senere årene.
Overgangen fra barndom til voksenliv involverer betydelige hjerneforandringer, inkludert i funksjonelle nettverk for emosjonsprosessering. Disse nettverkene består av områder som samarbeider om spesifikke oppgaver. Funksjonell MRI kan benyttes til å måle aktiviteten i disse områdene og hvor sterkt de kommuniserer.
Noen ganger kan kommunikasjonen mellom hjerneområder være suboptimal, og dette har blitt knyttet til vansker med emosjonsregulering og mentale lidelser. Resultatene i denne avhandlingen viser at kommunikasjon innenfor emosjonsrelaterte nettverk varierer avhengig av følelser, symptomer og situasjonsfaktorer. Funnene fremhever at atypiske mønstre for funksjonell kobling under emosjonsbehandling er knyttet til normbrytende atferd hos ungdom, men ikke nødvendigvis medfører vansker med identifisering av emosjoner. Resultatene viser også at foreldres mentale helse er relatert til nevrale nettverk for emosjonsregulering hos ungdom. Til slutt viser resultatene at forholdet mellom ungdoms internaliserende vansker og hjernenettverk varierer for forskjellige symptomer.
Samlet fremhever funnene kompleksiteten i koblingen mellom mentale helseproblemer hos ungdom og emosjonsrelaterte hjernenettverk. Ved å utforske disse kan vi få innsikt som på sikt kan forbedre diagnostisering og behandling av lidelser.
Kontakter
Erik EngbladKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
UiO oppretter nytt utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndige6.10.2025 09:36:08 CEST | Pressemelding
Nasjonale utredninger viser behov for mer solid og forskningsbasert opplæring i barnefaglig sakkyndighet. Nå lanserer Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo nytt toårig utdanningsprogram.
Ny forskningspodkast om samfunnsøkonomi17.9.2025 14:04:06 CEST | Pressemelding
Frischsenteret og Økonomisk institutt ved UiO har gått sammen og laget podkast om samfunnsøkonomisk forskning.
Ny forskning viser at ikke-hvite kunstnere og kunstnere med arbeiderklassebakgrunn fortsatt er underrepresentert i Norge, til tross for mangfoldstiltak9.9.2025 11:11:11 CEST | Pressemelding
Kulturfeltet både speiler og reproduserer ulikheter i det norske samfunnet. Doktorgradsavhandlingen til sosiolog Sabina Tica dokumenterer hvordan kulturell makt i Norge fortsatt forvaltes av en eksklusiv elite, men at makten denne eliten besitter i stadig større grad blir utfordret.
Ny forskning viser at mennesker knytter dype bånd til kunstig intelligens5.9.2025 09:42:39 CEST | Pressemelding
En ny doktorgradsavhandling ved UiO viser at mennesker kan utvikle dype og personlige bånd til sosiale chatboter. Marita Skjuve avdekker at tillit og deling av personlig informasjon er avgjørende for slike relasjoner, og at nære relasjoner til en chatbot kan ha både positive og negative konsekvenser for brukerne.
Innvandrere mangler tilgang til gode jobber, men lønnsforskjellene i samme jobb er små26.8.2025 08:28:41 CEST | Pressemelding
Ny studie i Nature viser at lønnsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkninga kommer av dårligere tilgang til jobbene som gir best betalt, og i mindre grad av ulik lønn for likt arbeid.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom