8 000 fikk startlån i 2024 - men flere med lav inntekt faller utenfor

– Startlånet gjør en stor forskjell for de som ellers ikke får lån i vanlige banker. Å eie sitt eget hjem gir trygghet og stabilitet, sier Jo Le, fagdirektør for startlån i Husbanken.

Tall fra Husbanken viser at nær 8 000 husstander fikk startlån i 2024. 68 prosent av alle startlånene gikk til personer som ikke eide bolig fra før. Seks av ti lån gikk til barnefamilier.

Endring i hvem som får startlån – flere med lav inntekt faller utenfor  

Husbankens analyse viser at det er en tydelig forskyvning i hvem som får startlån. Flere lån går nå til husstander med høyere inntekter enn dem som fikk startlån tidligere. Utviklingen er særlig tydelig i sentrale kommuner med høye boligpriser og blant barnefamilier.  

– På den ene siden skyldes utviklingen at flere med noe høyere inntekter søker om startlån fordi de ikke får tilstrekkelig lån i ordinære banker. På den andre siden medfører økte renter, høye levekostnader og høye boligpriser at regnestykket ikke lenger går opp for flere av de med lave inntekter som tidligere kunne betjene et stort nok lån til å kjøpe en egnet bolig, sier Le.    

Lang løpetid og gunstig fastrente åpner døren 

Økt rentenivå fører i mange tilfeller til kritisk redusert låneevne for de som er i målgruppen for startlån. Kommunene benytter i økende grad lang nedbetalingstid for at de med de laveste inntektene skal kunne låne nok til å kjøpe en egnet bolig og samtidig ha overkommelige månedlige boutgifter.

Ett av fire lån i 2024 hadde en nedbetalingstid på 50 år, og 63 prosent av lånene ble utbetalt med gunstig fastrente. Dette gir lavere månedlige kostnader, som igjen reduserer risikoen for betalingsproblemer og gir større økonomisk forutsigbarhet.  

– Vi ser særlig at lån med lang løpetid blir vanligere for husstander med én inntekt, som enslige og enslige forsørgere, forteller Le.  

Uforløst potensial  blant avslagene

Av de nesten 17 000 som fikk avslag på søknad om startlån i 2024, er 9 500 definert som lavinntektshusstander. Husbanken har gjort en analyse av eierpotensialet i denne gruppen, og Husbankens konklusjon er at mange av dem har potensiale til å eie bolig.  

– Husbankens vurdering er at mer enn 3 700 av husstandene som fikk avslag på startlån i 2024 kunne betjent et like stort lån som gjennomsnittslånet til tilsvarende husstandstype. Hvis flere skal få lån forutsetter det at kommunene bruker fleksibiliteten de har til å gi lånet lengre nedbetalingstid, ofte kombinert med kommunalt tilskudd til etablering og selvfølgelig at det finnes ledige boliger i riktig prissegment. Det siste er ingen selvfølge mange steder, forteller Le.

Lav risiko for mislighold   

Ni av ti startlånstakere betaler lånet sitt i tide. De aller fleste forblir boligeiere i mange år. Analysen viser at mislighold og inkasso er lavest blant låntakerne med lengst løpetid. Det er noe høyere mislighold i distriktskommuner.  

– I dialogen med kommunene de siste årene har Husbanken lagt stor vekt på å formidle kunnskap om hvordan kommunene kan forebygge og håndtere betalingsutfordringer blant startlånstakere. Vi ser at mange kommuner gjør en veldig god jobb på dette området, blant annet gjennom å gi avdragsfrihet i perioder hvor det oppstår betalingsproblemer, sier Le.    

Behov for målrettet innsats 

Prognoser for boligprisvekst og renteutvikling tilsier at etableringsutfordringene for husstander med lav inntekt vil vedvare i årene fremover. For at startlånsordningen også i fremtiden skal nå de med størst behov, trengs det målrettet innsats fra staten og kommunene.   

– For mange er startlånet nøkkelen til et trygt hjem. Kommunene må bruke handlingsrommet de har til å tilpasse nedbetalingstiden til søkernes økonomi, og startlånet må i større grad kombineres med kommunale tilskudd for å bidra til at ordningen også i fremtiden når dem med størst behov. I tillegg bør man vurdere videreutvikling og styrking av de statlige boligvirkemidlene, sier Le. 

Last ned Husbankens startslånsanalyse (PDF)

Fakta om startlån  

• Låneordning for innbyggere som over tid ikke får lån til bolig i vanlig bank.  

• Kan brukes til å kjøpe eller tilpasse bolig, eller til refinansiering for å beholde boligen.  

• Kommunene låner startlånsmidler fra Husbanken, som de så låner ut til innbyggere.   

• Kommunene behandler søknadene fra innbyggerne og beslutter hvem som får lån.  

• I 2024 fikk om lag 8 000 husstander til sammen 17 milliarder kroner i startlån.   

• Nær sju av ti lån gikk til personer som ikke eide bolig fra før.  

• 60 prosent av startlånene som ble utbetalt i 2024 gikk til barnefamilier.  

• Et gjennomsnittlig startlån til kjøp av bolig i 2024 var på 2,4 millioner kroner. Det tilsvarte 93,8 prosent av gjennomsnittlig kjøpesum.