Ny verdensarvutstilling åpnet for Urnes stavkirke

Fredag 20.juni åpner utstillingen «Vår verdensarv» for Urnes stavkirke i Fjordstova i Skjolden.  

– Vi har et ansvar for å verne den norske verdensarven vår etter beste evne, men også for å formidle kunnskap om historien. Derfor er det viktig å få en engasjerende utstilling på plass om den unike historien til Urnes stavkirke, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.  

Unik i verden

I Norge er åtte områder skrevet inn på FN-organisasjonen Unescos liste over verdens natur- og kulturarv: Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden), Vegaøyan og Urnes stavkirke.  

De to første som ble skrevet inn fra Norge var nettopp Urnes stavkirke, sammen med Bryggen i Bergen i 1979.  

– Stavkirkene er Norges viktigste bidrag til verdensarkitekturen og blant de eldste bevarte trebygningene i landet. De norske stavkirkene er unike i europeisk sammenheng, og det er viktig å verne dem for fremtiden. Det er denne utstillingen et godt bidrag til, sier avdelingsdirektør hos Riksantikvaren, Linda Veiby.   

– Urnes stavkirke er noe av det viktigste vi har innen norsk kunst og historie. Både arkitektonisk, kunsthistorisk og som kilde til kunnskap er Urnes stavkirke unik blant de 28 stavkirkene som fortsatt finnes i Norge, sier Veiby.   

Utstillingen «Vår verdensarv» formidler informasjon om de åtte norske verdensarvområdene. Samtidig får besøkende bli med ut på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder, og får informasjon om verdensarvkonvensjon fra 1972. 

Plasseringen i Fjordstova i Skjolden er midlertidig, i påvente av et nytt verdensarvsenter på Ornes.  

– Åpningen av utstillingen «Vår verdensarv» i Skjolden ser vi i Fortidsminneforeningen som en milepel på veien mot realiseringen av verdensarvsenteret for Urnes stavkirke. Dette vil allerede i dag gi besøkende til området en større forståelse av betydningen av verdens felles kulturarv og slik bidra til et utvidet perspektiv på kulturskatten og lokalsamfunnet som kan oppleves noen få mil videre langs fjorden i bygda Ornes, sier Trude Knutzen Knagenhjelm, styreleder i Fortidsminneforeningen.  

Verdensarvutstillinger i Alta museum/verdensarvsenter for bergkunst, Norsk Fjordsenter/Geiranger, Vegaøyan og Røros bergstad og Circumferensen er allerede åpnet, og i 2026 og 2027 er det planer om installasjon i Hammerfest (Struves meridianbue), Aurland (Nerøyfjordområdet/Vestnorsk fjordlandskap), og Rjukan-Notodden industriarv.  

Rik kirkehistorie  

Urnes stavkirke ble oppført på Unescos verdensarvliste fordi det er et enestående eksempel på tidlig kristen arkitektur i tre, som kombinerer norrøn kunst med europeisk kirkebygging.  

Stavkirken er rikt utsmykket både utvendig og innvendig, og ligger i Luster i Sogn, omgitt av storslått vestlandnatur. Urnes ble trolig bygd som en privat kirke, og den rike dekoren viser til mektige byggherrer.  

Ornamentikken på eksteriøret kan tidfestes til rundt 1070. Utskjæringene og andre materialer er fra en eldre kirke som ble reven da den nåværende kirken ble bygd.  

Urnestilen har navnet sitt fra Urnes stavkirke og er kjennetegnet av stilisert dyr i kamp, sammenflettet med tynne trådformede ormer.   

Typisk er bruken av løkker, kontrasten mellom brede og smale linjer, og de flytende omrissene. Stilen er den siste utløperen fra vikingtiden sine stilarter.  

I århundre har kirken vært innsatt med tjære, som har holdt trevirket ved like i mer enn 800 år. Stolpene står på en ramme av sviller og grunnstokker som hviler på et lag med stein, noe som har bidratt til at kirken fortsatt står.  

Unesco er FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap, kultur og kommunikasjon. I 1972 vedtok Unesco konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, som i dag er mest kjent som verdensarvkonvensjonen.  

Formålet til verdensarvkonvensjonen er å identifisere og gi spesiell beskyttelse til kultur- og naturarv som har tyding for hele menneskenavnene og kommende generasjoner – på tvers av landets grenser.   

I Norge er det Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen.