Blir norske barn eksponert for plantevernmidler i skoler og barnehager?

Plantevernmidler brukes i stor skala på norske jorder, åkre og i frukthager for å beskytte avlinger mot ugress, skadedyr og sopp. Men hva skjer med disse kjemikaliene etter at de er sprøytet ut?

Vi vet at de kan lekke ned i bakken eller forsvinne langt avgårde med overflatevann.

Samtidig finnes det mange skoler, barnehager og idrettsanlegg i nærheten av slike jordbruksarealer og vi vet lite om i hvilken grad mennesker faktisk blir eksponert for plantevernmidler i disse nærområdene. Det finnes også få studier om arbeidsmiljøet til de som håndterer disse stoffene i Norge. Enkelte funn tyder imidlertid på at noen bønder kan bli overeksponert, og at hudkontakt sannsynligvis er den viktigste eksponeringsveien.

I det nye prosjektet PestTox skal dette undersøkes nærmere av forskere fra NIBIO, NILU, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Ruralis. Hvor langt kan plantevernmidler bli spredt, og i hvilken grad kan de nå steder der folk oppholder seg?

I første omgang vil forskerne konsentrere seg om tre såkalte «worst case»-områder, som ligger i nærheten av intensivt drevne jordbruksarealer med henholdsvis frukt-, korn- og potetproduksjon. Målet er å få bedre og mer presis kunnskap om mulig helserisiko – og om det er behov for nye tiltak.

En bekymring

Allerede på 1960-tallet begynte folk å bekymre seg for hvordan plantevernmidler kunne påvirke både miljøet og helsa vår. Slike midler kan gi både akutte og langvarige helseeffekter. Flere studier har funnet en mulig sammenheng mellom bruk av plantevernmidler og økt risiko for blant annet kreft, nevrologiske sykdommer og redusert fruktbarhet.

Etter hvert har det blitt innført mange strenge regler. For å beskytte både mennesker og natur,  er bruken av plantevernmidler i dag nøye regulert gjennom Forskrift om plantevernmidler.Mat som frukt og grønt overvåkes også for innhold av plantevernmidler gjennom Mattilsynets overvåkingsprogram. NIBIO utfører analysene i denne overvåkningen.

Det er viktig å være klar over at mange av studiene viser til eldre plantemidler som ikke lenger er tillatt i Norge. De plantevernmidlene som brukes i dag, er strengere vurdert – men vi vet fortsatt lite om mulige langtidsvirkninger, fordi slike effekter gjerne tar lang tid å oppdage.

Samarbeid

Våren 2024 satte NIBIO og NILU ut luftprøvetakere i og rundt Lofthus i Hardanger. Hensikten var å undersøke om plantevernmidler fra fruktproduksjon sprer seg med vinden, og om dette påvirker insekter i området.

– Under arbeidet oppdaget vi at fruktfeltene lå svært nær bebyggelse, blant annet den lokale skolen.  Vi begynte å tenke på avdrift, spesielt fra tåkesprøyting i fruktdyrking. Vi så at det var et potensial for eksponering av barn på skolen. Dette førte til ideen om å bruke deler av dataene til å undersøke om mennesker i nærheten faktisk utsettes for plantevernmidler – noe det finnes lite kunnskap om i Norge, forteller Roger Holten, forsker ved NIBIO og prosjektleder for PestTox.

Ifølge Holten har internasjonale studier vist at slik eksponering kan skje. For eksempel er det funnet plantevernmidler i gress på lekeplasser nær sprøytede områder. Dette er en viktig problemstilling som også løftes fram i Handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025), og som nå skal undersøkes nærmere under norske forhold.

– Siden vi ikke selv jobber direkte med human helse, har vi alliert oss med flere samarbeidspartnere, opplyser NIBIO-forskeren.

Ulike metoder for prøvetaking

Ettersom målet er å undersøke hvordan plantevernmidler kan påvirke mennesker som bor eller oppholder seg nært sprøytede jordbruksarealer, skal det settes ut prøvetakingsutstyr ved skoler, barnehager og idrettsanlegg som ligger tett på slike områder.

– Vi har valgt ut tre lokaliteter: Lofthus i Hardanger, hvor fruktdyrking – særlig epler – foregår rett ved bebyggelsen; Kløfta i Ullensaker, som er omgitt av intensiv kornproduksjon; og Grue i Solør, hvor det dyrkes en del poteter, forklarer Holten.

– NILU skal sette ut passive og aktive prøvetagere for å måle luftkvalitet og avdrift av plantevernmidler mot disse områdene, for å finne ut hva som faktisk når frem. NIBIO skal gjøre mye av de kjemiske analysene. Samtidig vil STAMI undersøke eksponeringen hos barn i skolene og barnehagene.

Holten forteller at barna vil bruke spesiallagde armbånd i silikon, som kan fange opp rester av kjemikalier. Det vil også bli satt ut prøvetakingsutstyr på bønder, for å kartlegge i hvilken grad de selv blir utsatt for plantevernmidler i arbeidshverdagen.

Han understreker imidlertid at prosjektet ikke dekker hele det norske landbruket, men fungerer som et større pilotprosjekt.

– Her tester vi ulike metoder i områder vi tror kan ha høyest risiko for eksponering.

Kan sprøytes opptil ti ganger i året

Ifølge Mattilsynet er ugrasmidler den mest brukte gruppen av plantevernmidler i norsk landbruk, med 503 tonn solgt i 2023. Deretter kommer soppmidler (81 tonn) og insektmidler (16 tonn).

Korn, som er den nest største kulturen etter gras, sprøytes mye med ugrasmidler – den gruppen med flest godkjente preparater.

I potetdyrking brukes det mer soppmidler, særlig mot tørråte. I enkelte år kan potetåkrene sprøytes opptil ti ganger i løpet av en sesong.

Fruktdyrking er mindre utbredt i Norge, men her brukes det oftere insektmidler.

– Mens korn og poteter vanligvis sprøytes med åkersprøyter, brukes det ofte tåkesprøyter i fruktdyrking – en metode som gir større risiko for avdrift. Hvilke midler som brukes, varierer mellom kulturer og avhenger både av skadeproblemer og hvilke preparater som til enhver tid er godkjent av Mattilsynet, forklarer Holten.

Forventer lave nivåer

Han sier PestTox er et spennende prosjekt å lede fordi det i dag finnes svært lite kunnskap, og det er lenge siden det ble gjort noe tilsvarende.

– Så langt er det funnet lite. Men det er heller ikke så enkelt å avdekke eksponering. Vi forventer å finne lave nivåer.

– Det finnes jo allerede en del forskning på hvor langt plantevernmidler kan drive med vinden, men det er gjort lite arbeid som ser på dette fra et helseperspektiv for mennesker. Selv om mange av plantevernmidlene vi bruker også er i bruk internasjonalt, kan eksponeringen i Norge dessuten være helt annerledes – på grunn av klima, sprøytemetoder og hvordan arealene brukes her.

Prosjektlederen håper at resultatene vil gi bedre kunnskap om hvor mye folk faktisk utsettes for – både de som bruker midlene, og de som bor eller oppholder seg nær områder som sprøytes. Dernest håper han at kunnskapen vil bidra til mer bærekraftig bruk av plantevernmidler.

– Vi vil også finne ut hva som gjør det lettere eller vanskeligere å redusere helseskadelig eksponering, avslutter Holten.