Sivilsamfunnsorganisasjoner skuffet over sluttdokument til stor FN-konferanse

Den 30. juni går FNs fjerde konferanse for finansiering for utvikling (FfD4) av stabelen i Sevilla, Spania. Norge er tilrettelegger for konferansen, og den norske delegasjonenledes av utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap). 

Prosessen frem mot FfD4 har vært preget av dype uenigheter mellom medlemslandene, særlig knyttet til skatt, gjeld og bistand. Særlig EU-landene og USA har spilt en sentral rolle i forhandlingene i å svekke ambisjonene i tekstutkastet, og mange utviklingsland og sivilsamfunnsaktører har uttrykt stor frustrasjon over dette.

Tirsdag 17. juni ble det likevel oppnådd enighet blant diplomater i New York om et felles sluttdokument – Compromiso de Sevilla, til tross for at USA trakk seg fra forhandlingene i siste minutt.

Flere norske sivilsamfunnsorganisasjoner følger prosessen opp mot FfD4 tett. De stiller seg kritisk til at det oppnås enighet om dokumentet før selve konferansen finner sted.

– Når man blir enige om sluttdokumentet før konferansen, mister man et viktig forhandlingsrom for å styrke innholdet. Vi skulle ønske at Norge som tilrettelegger hadde stått sterkere i forsvar for et mer ambisiøst språk, og ikke sluttet seg til EU og andre rike lands linje om å vanne ut teksten for å oppnå konsensus. Det er viktigere med et kraftfullt og forpliktende dokument som faktisk kan føre til endringer i utviklingsfinansieringen, enn en enighet for enighetens skyld. USA har i tillegg spilt en svært passiv og lite konstruktiv rolle gjennom hele prosessen, noe som ytterligere har svekket resultatet, sier Marte Mørk, fagrådgiver på utviklingsfinansiering i Forum for utvikling og miljø (ForUM). 

– De fattigste landene mister flere milliarder kroner hvert år på grunn av ulike former for skattetriksing. Landene burde vise sin støtte til forhandlingene om en internasjonal skattekonvensjon i FN, men EU klarte å vanne ut språket også her. Dette illustrerer den systematiske urettferdigheten konferanser som dette egentlig er til for å løse. Det globale nord burde stilt opp for de fattigste landene, ikke ødelagt for dem, sier Ragnhild Bergli, leder i Changemaker. 

– Dette svekker hele konferansens legitimitet. Nå som sluttdokumentet i realiteten vedtas før konferansen starter, blir det globale sør og sivilsamfunn sittende igjen uten reell mulighet til påvirkning. Bærekraftsmålene står i fare, og uten ambisiøs finansiering og rettferdige systemer for blant annet skatt og gjeld kommer vi ikke i mål. Det er skuffende at Norge som tilrettelegger ikke i større grad har brukt sin rolle til å støtte utviklingslands krav om rettferdig gjeldshåndtering. En FN-ledet prosess for å etablere en internasjonal gjeldskonvensjon er helt avgjørende for å unngå at nye gjeldskriser rammer verdens fattigste land hardest, sier Vilde Ørnung, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp. 

– Land i sør har kjempet hardt for å etablere en gjeldskonvensjon under FN som kan løse dagens og forebygge framtidige gjeldskriser. At dette forslaget blokkeres av rike og kreditordominerte land, vitner om at man ikke tar på alvor at hele 54 land befinner seg i en gjeldskrise. Likevel, kampen for et rettferdig gjeldssystem fortsetter med enda større kraft og mobilisering i tiden framover, om enn i andre prosesser, sier Julie Rødje, daglig leder i Debt Justice Norge. 

- Seksuelle og reproduktive rettigheter og den brede likestillingsagendaen har fremdeles sterk støtte globalt. Derfor er det skuffende at denne enigheten om grunnleggende menneskerettigheter ikke er tilstrekkelig reflektert i et dokument som skal sette standarden for verdens innsats det neste tiåret. Likestillingsinnsatsen må fortsette med økt innsats, og vi er glad for og har store forventninger til Norge sitt videre lederskap på dette feltet, sier Kjersti Augland, internasjonal leder i Sex og Politikk.

– Dette sluttdokumentet svarer ikke på situasjonen vi er i. Vi hadde håpet på sterkere tiltak for å løse gjeldskrisene som går direkte utover investeringer i helse og utdanning for barn i mange land. Vi er skuffet over at FNs medlemsland ikke klarer å komme lenger i å sikre finansiering for grunnleggende tjenester og forventer at Norge tar større hensyn til utviklingsland sine behov i den videre prosessen, sier Sondre Nave, seniorrådgiver i Redd Barna.

– Ffd4-kompromisset er dessverre langt unna det vi faktisk trenger for å hindre ulovlig kapitalflukt og den industrielle skattetriksingen fra de store multinasjonale selskapene. Men alt er ikke tapt – sluttdokumentet inneholder viktige løfter om mer åpenhet, effektiv beskatning av de ultrarike, og progressive skattesystemer. I august starter forhandlinger om en skattekonvensjon i FN. Da må Norge levere!, sier Andreas Fjeldskår i Tax Justice Norge. 

FfD4 er den første konferansen siden 2015, da FNs tredje konferanse for finansiering for utvikling (FfD3) resulterte i Addis Abeba-handlingsagendaen (AAAA, Addis Abeba Action Agenda). I mellomtiden har det blitt avholdt årlige FfD Forum hvor verdens land har diskutert utfordringer knyttet til finansiering av bærekraftsmålene.