Hvordan er velferden ved slakt av oppdrettsfisk?
Millioner av oppdrettsfisk slaktes i Norge hvert år, og det er krav om at alle individene skal være bedøvet og bevisstløse gjennom slakteprosessen. Nå har VKM vurdert dyrevelferden ved bedøving og avliving.
Dette er et oppdrag fra Mattilsynet til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
VKM konkluderer med at det mangler dokumentasjon på at oppdrettsfisk er bevisstløse fra bedøving til avliving. Det mangler også dokumentasjon på at metoder og utstyr som brukes til slakt ivaretar fiskevelferden.
– Vi fant lite dokumentasjon på hvor lang tid fiskene er bevisstløse, eller hvor stor andel av fiskene som ikke er tilstrekkelig bedøvet ved avliving, sier Åsa Espmark, som er faglig leder for rapporten.
– Dette bør dokumenteres for å hindre at fiskene opplever stress og smerte under slakteprosessen. Videre kan det bli utilstrekkelig bedøvelse, og dermed unødig lidelse, for fisk som kommer med halen først, eller når for mange fisk kommer inn i maskinene samtidig. Hvor ofte dette skjer, er ikke godt dokumentert.
Bakgrunn
VKM har oppsummert tilgjengelig kunnskap og vurdert fiskevelferd ved slakting. Vi har også undersøkt hvilke kriterier for dokumentasjon som er nødvendig for de ulike artene ved de forskjellige bedøvelse- og avlivingsmetodene.
Rapporten omfatter fiskearter som oppdrettes i Norge: Laks, regnbueørret, røye, ørret, kveite, piggvar, torsk, flekksteinbit og yellowtail kingfish. Rapporten omhandler i tillegg fisk som brukes til lakselusbekjempelse: Rognkjeks, berggylt, bergnebb, grønngylt, grasgylt. Villfisk, som sei og hyse, som kan komme inn i merdene under produksjonsfasen, er også inkludert.
De ulike fiskeartene har forskjellig anatomi, fysiologi og adferd, og dette påvirker effekten av bedøving og avliving. Fiskevelferden kan også bli svekket når maskinene ikke er riktig tilpasset til fiskenes art og størrelse.
VKM fant noe kunnskap som omhandler laks, men det er usikkert om dette kan overføres til andre arter.
VKM konkluderer med at det mangler dokumentasjon på at fiskene er bevisstløse til de er døde ved avblødning. Tiden det tar fra blodkar kuttes til hjerneaktiviteten opphører, varierer mellom artene og er ikke godt dokumentert.
– Mangel på kunnskap kan påvirke fiskevelferden, sier Espmark.
Les hele rapporten her:
På denne siden finner du bestillingsbrevet fra Mattilsynet, som gir god bakgrunnsinfo.
Du finner også «spørsmål og svar», samt en presentasjon av rapportens hovedpunkter.
Nøkkelord
Kontakter
Åsa EspmarkVKM, faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd
Tel:99160039Lenker
Om VMK
VKM er en uavhengig og tverrfaglig vitenskapskomité
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurderer risiko for Mattilsynet og Miljødirektoratet, som bruker vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser, utvikle regelverk og gi innspill til departementene.
VKM sikrer at myndighetene får uavhengige vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og for miljøet.
Komiteen har ca. 120 medlemmer, som sammen har bred tverrfaglig kompetanse.
Følg pressemeldinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)
Handel med størfisk og kaviar kan være en risiko for ville bestander3.6.2025 14:53:45 CEST | Pressemelding
Er internasjonal handel med størfisk og kaviar er en trussel for ville bestander?
Avdekker kunnskapshull på mat- og miljøområdet31.3.2025 10:59:02 CEST | Pressemelding
Når VKM arbeider med sammenstillinger og rapporter, går vi gjennom relevant og tilgjengelig forskning. Da avdekker vi også hvor det er behov for mer innsikt. Nå er dette samlet i en oversiktsrapport.
Har vurdert risikoen for introduksjon og spredning av storfetuberkulose17.3.2025 12:00:00 CET | Pressemelding
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert risikoen for introduksjon og spredning av storfetuberkulose i Norge, og kan ikke utelukke at sykdommen finnes i landet. Det er lav risiko for at sykdommen introduseres på nytt via importert storfe, men import av lama og alpakka utgjør en større risiko.
Konsistensmidler og tarm: En oppdatert oversikt11.3.2025 13:00:00 CET | Pressemelding
Få studier har undersøkt effekter av konsistensmidler på mage-tarmkanalen. Det viser en oppdatert forsknings-kartlegging fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
Ingen økt miljørisiko ved bruk av GMO-vaksine på fjellrev7.3.2025 10:18:05 CET | Pressemelding
Det er ikke høyere miljørisiko ved bruk av den genmodifiserte vaksinen Recombitek®C4 på fjellrev, enn ved bruk av tilsvarende godkjente vaksiner.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom