Hvordan er velferden ved slakt av oppdrettsfisk?
19.6.2025 13:00:00 CEST | Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) | Pressemelding
Millioner av oppdrettsfisk slaktes i Norge hvert år, og det er krav om at alle individene skal være bedøvet og bevisstløse gjennom slakteprosessen. Nå har VKM vurdert dyrevelferden ved bedøving og avliving.
Dette er et oppdrag fra Mattilsynet til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
VKM konkluderer med at det mangler dokumentasjon på at oppdrettsfisk er bevisstløse fra bedøving til avliving. Det mangler også dokumentasjon på at metoder og utstyr som brukes til slakt ivaretar fiskevelferden.
– Vi fant lite dokumentasjon på hvor lang tid fiskene er bevisstløse, eller hvor stor andel av fiskene som ikke er tilstrekkelig bedøvet ved avliving, sier Åsa Espmark, som er faglig leder for rapporten.
– Dette bør dokumenteres for å hindre at fiskene opplever stress og smerte under slakteprosessen. Videre kan det bli utilstrekkelig bedøvelse, og dermed unødig lidelse, for fisk som kommer med halen først, eller når for mange fisk kommer inn i maskinene samtidig. Hvor ofte dette skjer, er ikke godt dokumentert.
Bakgrunn
VKM har oppsummert tilgjengelig kunnskap og vurdert fiskevelferd ved slakting. Vi har også undersøkt hvilke kriterier for dokumentasjon som er nødvendig for de ulike artene ved de forskjellige bedøvelse- og avlivingsmetodene.
Rapporten omfatter fiskearter som oppdrettes i Norge: Laks, regnbueørret, røye, ørret, kveite, piggvar, torsk, flekksteinbit og yellowtail kingfish. Rapporten omhandler i tillegg fisk som brukes til lakselusbekjempelse: Rognkjeks, berggylt, bergnebb, grønngylt, grasgylt. Villfisk, som sei og hyse, som kan komme inn i merdene under produksjonsfasen, er også inkludert.
De ulike fiskeartene har forskjellig anatomi, fysiologi og adferd, og dette påvirker effekten av bedøving og avliving. Fiskevelferden kan også bli svekket når maskinene ikke er riktig tilpasset til fiskenes art og størrelse.
VKM fant noe kunnskap som omhandler laks, men det er usikkert om dette kan overføres til andre arter.
VKM konkluderer med at det mangler dokumentasjon på at fiskene er bevisstløse til de er døde ved avblødning. Tiden det tar fra blodkar kuttes til hjerneaktiviteten opphører, varierer mellom artene og er ikke godt dokumentert.
– Mangel på kunnskap kan påvirke fiskevelferden, sier Espmark.
Les hele rapporten her:
På denne siden finner du bestillingsbrevet fra Mattilsynet, som gir god bakgrunnsinfo.
Du finner også «spørsmål og svar», samt en presentasjon av rapportens hovedpunkter.
Nøkkelord
Kontakter
Åsa EspmarkVKM, faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd
Tel:99160039Lenker
Om VMK
VKM er en uavhengig og tverrfaglig vitenskapskomité
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurderer risiko for Mattilsynet og Miljødirektoratet, som bruker vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser, utvikle regelverk og gi innspill til departementene.
VKM sikrer at myndighetene får uavhengige vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og for miljøet.
Komiteen har ca. 120 medlemmer, som sammen har bred tverrfaglig kompetanse.
Følg pressemeldinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)
Fremmede arter opptrer i flokk – men vurderes som regel alene27.2.2026 12:01:00 CET | Pressemelding
Klimaendringer, global handel og menneskelig bruk av arealer fører til at fremmede arter etablerer seg i nye miljøer. Dette er en utfordring for det biologiske mangfoldet, fordi fremmede arter kan konkurrere med lokale arter, introdusere sykdommer og endre næringskjeder.
Hvor miljøvennlig er bionedbrytbar plast?10.2.2026 12:00:00 CET | Pressemelding
Bruken av bionedbrytbar plast øker, og vi bruker den ofte som erstatning for konvensjonell plast. Men selv om den markedsføres som et mer miljøvennlig alternativ, er det fortsatt stor usikkerhet rundt hvor godt materialet faktisk brytes ned, og hvordan det påvirker jord og vannmiljøer.
Hvor lang holdbarhet har norske egg?30.1.2026 12:00:00 CET | Pressemelding
Hvor lang holdbarhet har norske egg? Bør Norge følge EUs regler om 28 dagers holdbarhet for egg? Eller kan vi strekke grensen, siden vi har lite salmonella i Norge?
Åpner for nye forskere9.1.2026 08:52:19 CET | Pressemelding
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) inviterer nå forskere til å søke om medlemskap for perioden 2026–2030.
Åpner for nye forskere25.12.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) inviterer nå forskere til å søke om medlemskap for perioden 2026–2030.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom