Flere unge bryter loven – forebyggingen har sviktet

Barn og unge under 18 år som begår kriminelle handlinger, blir stadig yngre, og lovbruddene blir mer alvorlige.

Uoversiktlig og omskiftelig

Type kriminalitet varierer mellom regioner. Barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de siktede, men økningen gjelder ikke bare i denne gruppen og ikke bare i Oslo.

I tillegg beskrives ungdomsmiljøene som mer uoversiktlige og omskiftelige enn tidligere, og ikke så preget av faste gjenger. Det er likevel en bekymring for at barn og unge blir rekruttert til kriminelle nettverk.

Riksrevisjonens nye undersøkelse avdekker mangler i både forebyggingen og håndteringen av barne- og ungdomskriminalitet.

Les undersøkelsen her

Det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet ikke har klart å koordinere innsatsen tilstrekkelig eller satt i gang tiltak som har snudd utviklingen.

Politiet prioriterer ned forebygging

For politiet handler forebygging av barne- og ungdomskriminalitet i stor grad om tillit, om å være til stede i ungdomsmiljøene og om å bygge relasjoner.

Dette er det blitt mindre tid til, ifølge politiet selv. Årsaken er det økte trusselnivået i samfunnet. Politiet har mindre kapasitet til å drive forebyggende arbeid.

– Færre ressurser tilgjengelig betyr mindre politi ute i ungdomsmiljøene og i lokalsamfunnet hvor ungdommene hører til. Det får konsekvenser, sier Schjøtt-Pedersen.

Uklare roller og mangler ved forebyggingen

Kommunene har en sentral rolle i det forebyggende arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Det er særlig viktig at de kommunale tjenestene og folkene som jobber der, klarer å bygge tillitsfulle relasjoner til barn og unge. Dette er tid- og ressurskrevende, men helt nødvendig for å lykkes.

Da må roller være tydelig definert og tjenestene dimensjoneres slik at barnevernet og andre instanser i kommunen har nok kapasitet og fleksibilitet til å hjelpe og følge opp til riktig tid.

Kommunene skal vedta en plan for det forebyggende arbeidet. Bare halvparten har en slik plan i dag, og undersøkelsen viser at grensene mellom de ulike tjenestene er uklare, og at tiltakene ikke alltid treffer de unges behov.

– I tillegg ser vi at kommunene får svake styringssignaler og få faglige retningslinjer på feltet fra statlige myndigheter, selv om behovet er stort, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, sammen med andre relevante departementer, ikke har fulgt tilstrekkelig opp at kommunene og politiet ivaretar sitt forebyggende ansvar.

Det er også kritikkverdig at Barne- og familiedepartementet ikke har sørget for et tilstrekkelig tilbud i barnevernsinstitusjoner til barn og unge som begår eller er i risiko for å begå lovbrudd.

– Det er nedslående å se at ulike regjeringer ikke har fulgt bedre opp arbeidet med forebygging. Det er kanskje det viktigste vi gjør i kampen mot barne- og ungdomskriminalitet. Her har myndighetene sviktet, sier Schjøtt-Pedersen.

Etterforsker ikke de yngste

Økningen i barne- og ungdomskriminalitet skjer først og fremst blant barn som er under den kriminelle lavalderen på 15 år.

– Politiet har som hovedregel også plikt til å etterforske disse, men undersøkelsen viser at mange av sakene ikke blir etterforsket og at de blir henlagt, forteller Schjøtt-Pedersen.

Får sjelden konsekvenser

Et annet funn er at det tar for lang tid fra unge begår lovbrudd til de får en reaksjon.

For dem som gjennomfører straff, mangler det også egnede hjelpetiltak for å snu en negativ utvikling.

I tillegg er terskelen høy for å avbryte straffen og omgjøre den, selv om ungdommene bryter kravene i de fleste sakene.

– Det straffer seg altså sjelden å bryte kravene for straffen. I tillegg ser vi at få av sakene til barn under 15 år blir overført til barnevernet for videre oppfølging, og at mekling i konfliktrådet blir lite brukt. Det kan sende uheldige signaler og føre til at barn og unge kan få inntrykk av at handlingene deres ikke får konsekvenser, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har gjort mer for å behandle straffesakene til unge mer effektivt.

Bryter FNs barnekonvensjon

Undersøkelsen viser også at kapasiteten i ungdomsfengslene er så lav at flere mindreårige blir plassert i fengsel sammen med voksne.

– Det er sterkt kritikkverdig, og i strid med FNs barnekonvensjon, sier Schjøtt-Pedersen.