Ny doktorgradsstudie: Psykiske plager blant unge under koronapandemien
13.6.2025 12:38:52 CEST | UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet | Pressemelding
Doktorgradsavhandling viser at unge fikk mer psykiske plager under og etter karantene, og i tider med strenge restriksjonsnivå under koronapandemien. Også andelen jenter med spiseproblemer økte.

Covid-19 pandemien førte til omfattende endringer i ungdommers og familiers liv, blant annet som følge av strenge smittevernstiltak som hjemmeskole, karantene, sosial distansering og økt bruk av digitale kommunikasjonsformer. Studier publisert i forbindelse med en doktorgradsavhandling ved UiO har undersøkt hvordan pandemien hang sammen med psykisk helse blant ungdommer og familier.
Dataene som ble brukt kommer fra den norske Mor, far og barn studien (MoBa) og ble samlet inn mellom mars 2020 og desember 2022. Deltakerne var mellom 14 og 18 år. Forskerne brukte også informasjon fra foreldre og koblet til diagnosekoder fra helseregistre og genetiske data.
– Vi fant at ungdommene rapporterte mer psykiske plager, både i perioder med strengere restriksjoner og i de tilfeller der de var eller nylig hadde vært i karantene. Spesielt så det ut til at det å ha vært i karantene flere ganger hang sammen med mer symptomer på angst og depresjon, sier doktorand Johanne Hagen Pettersen, ansatt i PsychGen Senter for genetisk epidemiologi og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.
Økning i spiseproblemer
En annen studie viste en generell økning i spiseproblemer over tid, både blant gutter og jenter. Blant jentene ble denne økningen enda brattere under pandemien. Samtidig rapporterte jentene også en økning i skjermbruk, konflikt med foreldre, stress og psykiske plager.
– Vi kjenner ikke årsakssammenhengene, så her trengs det mer forskning, både for å forstå de generelle tidstrendene og mulige pandemi-effekter, sier Pettersen.
Familiedynamikk under pandemien
I en siste studie undersøkte Johanne Hagen Pettersen familiedynamikken under den første pandemi-nedstengingen. Hun ønsket å tallfeste hvor mye av variasjonen i psykiske plager blant MoBa deltakerne som kunne forklares av påvirkning fra familiemedlemmer, både gjennom delte gener og miljøfaktorer. Her fant Pettersen at gener forklarer noe av variasjonen, men også at mor påvirket barnet, barnet påvirket far og far påvirket mor.
Samlet sett viser resultatene i denne doktorgradsavhandlingen at samspillet mellom genetiske og miljømessige faktorer påvirker psykisk helse blant ungdommer, og at pandemien førte til miljømessige endringer som gjenspeiles i rapporterte symptomer på angst, depresjon og spiseproblemer.
Kontakter
Erik EngbladKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Psykoanalysen møter moderne hjerneforskning19.5.2026 09:39:02 CEST | Pressemelding
En ny artikkel viser parallellene mellom moderne nevrovitenskap og psykoanalytiske teorier om hvordan menneskesinnet fungerer: – Å føre sammen disse to fagfeltene kan åpne for en mer helhetlig psykologi.
Ny doktorgradsstudie: Undersøker årsakene til selvskading hos barn og ungdom18.5.2026 12:35:46 CEST | Pressemelding
Ny doktorgradsavhandling ved Psykologisk institutt, UiO gir ny innsikt i forekomst og risikofaktorer for selvskading hos barn og ungdom. Data fra den norske mor, far og barn undersøkelsen peker mot at både miljø- og genetiske faktorer bidrar til sårbarhet for selvskading hos barn og ungdom.
Ny doktorgradsstudie: Den største og mest detaljerte normative modellen for lillehjernens utvikling over livsløpet til dags dato15.5.2026 12:43:45 CEST | Pressemelding
Historisk sett har lillehjernen først og fremst vært assosiert med motoriske funksjoner, men nyere forskning legger økt vekt på dens betydelige roller i høyere kognitive funksjoner og emosjonell bearbeiding. I sin doktorgradsavhandling, har Milin Kim ved Psykologisk instiutt, UiO, brukt hjerneskanningsdata fra mer enn 50 000 deltakere i aldersspennet 2 til 80 år.
Ny doktorgradsstudie: Når jegere og fiskere former landskapet8.5.2026 15:06:50 CEST | Pressemelding
En ny doktorgradsavhandling utfordrer myten om at jakt og fikse kun tilhører fortidens «barbariske» samfunn, og viser hvordan moderne sportsfolk både har skapt miljøkatastrofer og banet vei for grunnleggende innsikter i naturvern.
Ny doktorgradsstudie: Politiske holdninger påvirkes av mer enn man skulle tro6.5.2026 09:55:55 CEST | Pressemelding
Hvorfor utvikler mennesker de politiske oppfatningene de har – og hvilke mekanismer bidrar til økt politisk polarising i samfunnet? En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo viser at psykososial utvikling spiller en sentral rolle, fra psykologiske og sosiale problemer i ungdomsårene til betydningen av nære relasjoner i voksen alder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom