Vil gi nyfødte en optimal start

- Prosjektet fokuserer på å utvikle og teste en metode som gjør det mulig å stabilisere nyfødte med intakt navlesnor også ved keisersnitt, uavhengig av utstyr og økonomi, sier jordmor og stipendiat Elisabeth Sæther.

Ny forskning viser at både fullbårne og premature barn har fordeler av såkalt sen avnavling. Det vil si at navlestrengen klippes to til tre minutter etter fødsel, eller etter at navlesnora har sluttet å pulsere.

Fordelen for barna er blant annet økt blodvolum, mer jern og mindre anemi, flere stamceller samt mer stabil overgang til livet utenfor livmoren. Premature får færre komplikasjoner og redusert dødelighet, viser forskningen. Derfor er sen avnavling også anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre internasjonale organisasjoner.

- Mens sen avnavling er standard behandling ved vaginale fødsler de fleste steder, har det ikke vært like enkelt å tilby dette i kompliserte fødsler eller ved keisersnitt. Dersom barnet trenger pustehjelp eller gjenoppliving, må det gjerne flyttes til et gjenopplivingsbord, og da må navlesnora klippes bare få sekunder etter fødsel. I tillegg må man ta hensyn til mor, som kan blø en del under operasjonen, sier Sæther.

LES OGSÅ: Dette forska sjukehusa på i 2024

En egen metode

Man kan ta sjansen på å vente noen få minutter med barnet i operasjonsfeltet, men med den risiko å forsinke hjelpen dersom barnet trenger stabilisering. Eller man kan bruke mobilt stabiliseringsutstyr for å hjelpe de barna som trenger pustestøtte ved operasjonsbordet, men dette er plasskrevende og utfordrer steriliteten, i tillegg til at utstyret er kostbart.

- Vårt kompromiss er å forløse barnet – så vente ett minutt – før morkaken forløses uten å klippe navlesnora. Deretter flyttes barn og morkake til et gjenopplivingsområde, og nødvendig hjelp gis med intakt navlesnor. Det er en metode som fungerer også for dem som mangler mobilt utstyr, sier Sæther.

Prosjektet har vært delt inn i to faser. I den første fasen oppsummerte de kunnskapsgrunnlaget for metoden. Etterpå ønsket de å simulere, altså teste metoden på realistisk vis, for å se om den kunne fungere i praksis. Før de gikk videre med begrenset pilottesting for å se om det var gjennomførbart og trygt.

- I fase to har vi testet gjennomførbarhet og sikkerhet i en større gruppe, sammenlignet med en historisk kontrollgruppe fra 2017/2018 der sen avnavling (1-3 minutter) var vanlig praksis. Vi samlet også data om barnas hjerteaksjon, for å se om vår metode påvirker barnets puls på noen måte, forteller Sæther.

Trygt og gjennomførbart

Resultatene viser at metoden ikke er dårligere enn standard praksis, men derimot gjennomførbar og trygg.

- Den ble gjennomført i 98,4 prosent av tilfellene. For mødre var det ingen forskjell i utfall. Vi så etter alvorlige blødninger og forekomst av infeksjon i operasjonssåret etterpå. Der var det ingen forskjell mellom gruppene. Hos barna fant vi langt færre med lav 5-minutts Apgar score (Apgar er en skala for vurdering av vitalitet) og tidlig avnavling i intervensjonsgruppen, sier Sæther.

De aller fleste involverte klinikerne mente metoden var akseptabel sammenlignet med standardbehandling, men at utfordringer knyttet til arbeidsflyt og sterilitet i operasjonsfeltet måtte løses før full implementering i daglig drift.

Brukerrepresentanter var involverte allerede før prosjektet startet, både fra helseforetaket og Prematurforeningen. Sæther sier innspillene fra pasientperspektivet har vært viktige, og at de nå ser videre på hvordan de skal få spredd kunnskapen.

Epidemi av keisersnitt

Hensikten med prosjektet har vært å vise at dette er en alternativ måte å sørge for intakt navlesnor på. Men fortsatt kan en ikke vite noe om effekten for nyfødte generelt på kort og lang sikt.

- Det må en langt større studie til for å se om denne metoden er bedre eller like god som standard behandling. Vårt anliggende har vært å vise at det ikke er verre, og at det er gjennomførbart og trygt, sier Sæther.

Forekomsten av keisersnitt stiger over hele verden. Enkelte kaller det en epidemi. Norge ligger lavt på denne statistikken, mens land som USA, Russland og Brasil har en langt høyere frekvens. Det betyr at flere barn vil utsettes for tidlig avnavling. Ved å vise at det finnes en metode der dette kan unngås, vil det potensielt kunne hjelpe enda flere, tror Sæther.

- Utgangspunktet for meg som jordmor har vært å finne metoder som er gjennomførbare uansett setting, også i utviklingsland. En skal ikke være avhengig av økonomi eller det mest fancy utstyret. Jeg har tro på at denne metoden kan gi nyfødte verden over en god start, sier Elisabeth Sæther.

FAKTA

• Intact-cord stabilisation and physiology-based cord clamping in caesarean sections (INTACT), Helse møre og Romsdal, Klinikk Ålesund sjukehus, Avdeling kvinner, barnemedisin og habilitering. Finansiert gjennom Samarbeidsorganet Helse Midt-Norge.
• Studien så på muligheten for å holde navlesnora intakt under stabilisering av nyfødte barn som blir født med keisersnitt.
• Prosjektleder: Nyfødtlege og førsteamanuensis Beate Horsberg Eriksen. Idé og ansvarlig for gjennomføring: Jordmor og d.-stipendiat Elisabeth Sæther. Samarbeidspartnere: Jordmor og professor Stine Bernitz, nyfødtlege og førsteamanuensis Ola Andersson m.fl.

PUBLIKASJONER/OMTALE:

• Sæther E, Andersson O; Myklebust TÅ, Bjellmo S, Bernitz S, Stridsklev S, Eriksen BH: Extra-uterine placental transfusion and intact-cord stabilisation of moderately preterm to term infants in caesarean deliveries - A feasibility study with historical control (INTACT-2). Earl Hum Develop 2025, Pages 106208. https://doi.org/10.1016/j.earlhumdev.2025.106208
• https://www.nrk.no/mr/jordmor-og-stipendiat-elisabeth-saether-forskar-pa-klipping-av-navlesnor-ved-keisarsnitt-1.16828479