Gir pasienter med diabetes type 1 et enklere liv

- De fleste kroniske sykdommer har gode og dårlige perioder. Men type 1 diabetes (T1D) må man forholde seg til mange ganger daglig. Selv i dag, med en hybrid kunstig bukspyttkjertel, dvs. en halvautomatisk styring av insulintilførselen, må pasienten informere systemet hver gang de spiser, slik at det kan beregnes insulindosen, sier Sven M. Carlsen.

- Så selv med den beste tilgjengelige behandlingen må pasientene forholde seg til sin diabetes fire, fem ganger i døgnet. Hver dag, hele året. Det er det vi vil unngå. Vi vil lage en helautomatisk løsning der pasientene slipper å tenke på sin diabetes hele tiden.

Carlsen har jobbet med problematikken i vel ti år. I dag er han overlege og professor emeritus, og leder for forskningsgruppen Articial Pancreas Trondheim (APT) som har kommet svært nært drømmen om et enklere liv for personer med T1D.

23 000 mennesker i Norge har sykdommen. Ved T1D slutter kroppen å produsere det livsnødvendige hormonet insulin og dette må tilføres kroppen hver dag resten av livet.

- Vi ønsker oss en helautomatisk kunstig pankreas med en alarm som sier når du må lade batteriet. En annen alarm sier fra når du må etterfylle insulin/glukagon. En tredje alarm sier fra hvis det er noe med systemet som gjør at du ikke kan stole på det. Og den alarmen skal være sjelden. Det er drømmen. Og så skal det være lite og bærbart, og helst slangeløst, og gi god blodsukkerkontroll, sier Carlsen.

Gjorde en oppdagelse

Når en behandler T1D, er målet å oppnå normalt og stabilt blodsukker. Blodsukker er innholdet av sukker (glukose) i blodet, og kommer fra karbohydratene i maten. Og for at glukose skal kunne tas opp fra blodet til cellene, trenger en hormonet insulin.

- Den største utfordringen for personer med T1D er at det tar halvannen til to timer før en oppnår full effekt av insulinet. Etter så lang tid er blodsukkeret nesten tilbake til utgangspunktet igjen hos personer uten diabetes. Så diabetikere får hovedeffekten av glukosenivået når de ikke skal ha den lenger, sier Carlsen.

Den forsinkede insulineffekten er hovedårsaken til at mange med T1D ikke oppnår god glukosekontroll og på sikt utvikler senkomplikasjoner som redusert syn (retinopati), smertefull nervepåvirkning (nevropati), nyresvikt og hjerte- og karsykdommer.

Ved en tilfeldighet oppdaget Carlsen og teamet at hvis en setter små doser med glukagon samme sted som insulin, så tar kroppen opp insulin mye raskere. Glukagon er et hormon med motsatt effekt av insulin: Det øker glukose-nivået. Videre testing hos griser viste at en får samme effekt også når en tilsetter mikromengder glukagon til insulin før injisering.

Har søkt om patent

Nå er teamet i ferd med å gjennomføre en klinisk studie for å sjekke om dette stemmer også hos mennesker, om insulin tilsatt mikromengder glukagon gir raskere effekt på glukosenivået hos personer med T1D.

- Deretter planlegger vi en studie med helautomatisk kunstig bukspyttkjertel (pankreas). Vi skal studere om vi får bedre glukosekontroll dersom vi benytter insulin tilsatt mikromengder glukagon, enn om vi bruker det samme insulinet uten tilsatt glukagon. Vi har positive resultater fra en nylig avsluttet grisestudie, sier Carlsen.

En enda bedre løsning, tror Carlsen, er en bi-hormonal kunstig pankreas. Da vil systemet selv oppfatte når det er spist et måltid, og justere insulin-nivået etter det. Og siden insulinet tas opp og virker fortere, vil det kunne gi god blodsukkerkontroll hos personer med T1D.

FAKTA

• The MicroGlucagon project, Avdeling for endokrinologi, Medisinsk klinikk, St. Olavs hospital/NTNU. Finansiert av Forskningsrådet og Helse Midt-Norge.
• Jobber med å lage en helautomatisk kunstig pankreas for pasienter med diabetes type 1. Har lovende resultater fra en rekke griseforsøk.
• Prosjektleder: Overlege/professor emeritus Sven M. Carlsen. Samarbeidspartnere: Overlege/førsteamanuensis Sverre C. Christiansen, førsteamanuensis Anders L. Fougner m.fl.

PUBLIKASJONER

• Åm, M. K., Munkerud, E. Y., Berge, M. H., Christiansen, S. C., and Carlsen, S. M., The Effect of Glucagon on Local Subcutanous Blood Flow in Non-Diabetic Volunteers; A Proof-of-Concept Study, European Journal of Pharmacology, No. 175045, Vol. 926, Jul 2022.
• Carlsen, S. M., and Christiansen, S. C., Effects of Low-Dose Glucagon on Subcutaneous Insulin Absorption in Pigs (ePoster), ATTD 2023, Berlin, Germany, Feb 2023.