AIF 2025: Kan mellommakter omforme verdensordenen?

ASTANA – Hvilken rolle vil mellommakter spille i en multipolar verden? Hva kjennetegner egentlig en mellommakt – geografi, diplomatisk rekkevidde eller økonomisk størrelse? Dette var blant spørsmålene som sto sentralt under en sesjon 30. mai på Astana International Forum (AIF) 2025, som utforsket mellommaktenes økende betydning i dagens verdensorden.

Kazakhstans rolle som mellommakt

Som vertsnasjon for forumet presenterer Kasakhstan seg som en ambisiøs mellommakt, med fokus på konfliktmegling og vinn-vinn-løsninger – særlig i det eurasiske området. Sesjonen ble innledet av moderator Darren Spinck fra britiske Henry Jackson Society, som ga ordet til Kasakhstans første viseutenriksminister Akan Rakhmetullin.

– Kasakhstan forsøker å være en mellommakt i klassisk forstand. Vi ønsker å være så tydelige, aktive og konstruktive som mulig, spesielt i den eurasiske regionen, sa Rakhmetullin.

Han understreket at landets utenrikspolitikk er formet av komplekse geopolitiske forhold.

– Vår geografiske beliggenhet byr på store utfordringer. Som det største innlandslandet i verden forsøker vi å være konstruktive for å unngå isolasjon, sa han.

Han pekte på fremveksten av nye maktsentre som Russland, Kina, EU og Den afrikanske union, og mente dette skiftet gir både muligheter og utfordringer.

– Disse utviklingstrekkene gir land en mulighet til å forme en verdensorden der alle opptrer som likeverdige partnere, som lytter til og forstår hverandres behov, sa Rakhmetullin.

Han fremhevet mellommaktenes rolle som balanserende aktører i et system dominert av stormakter.

– Uten balanse er det verken fred eller bærekraftig utvikling, sa han.

Kasakhstans såkalte fler-vektor-politikk ble løftet frem som et uttrykk for landets rolle som mellommakt.

– Vi er venn med alle og fiende av ingen. Dette er kjennetegnet på en mellommakt. Vi deltar aktivt i ulike initiativer og fremmer forslag som skal gjøre verden tryggere, sa han, og nevnte beslutningen om å gi avkall på atomvåpen som et historisk eksempel.

– Det har gått 33 år siden vi ga fra oss våre atomvåpen. Den gang advarte enkelte land oss, men vi gjorde det uten nøling, sa Rakhmetullin.

Kollektiv sikkerhet og regionalt samarbeid

Kairat Sarybay, leder for konferansen om samhandling og tillitsbyggende tiltak i Asia (CICA), viste til at Kasakhstans engasjement for kollektiv sikkerhet var en viktig drivkraft bak etableringen av CICA i 1992.

– Forebyggende diplomati skaper et bedre internasjonalt klima og gir oss mulighet til å fokusere på nasjonal utvikling. Derfor jobber vi for et mer forutsigbart og trygt system, sa han.

Han fremhevet også viktigheten av økt tilkobling i Asia, både når det gjelder infrastruktur og mellommenneskelige relasjoner.

– 21 av verdens 30 største byer ligger i Asia, men kontinentet er fortsatt dårlig knyttet sammen, både når det gjelder transport, økonomi og mellommenneskelige forbindelser. Dette må prioriteres, sa Sarybay.

Europeisk erfaring som mellommakt

Michel Duclos, spesialrådgiver ved franske Institut Montaigne, bidro med et europeisk perspektiv. Han trakk frem hvordan Frankrike historisk har balansert mellom nasjonale interesser og samarbeidet i EU.

– Allerede under den kalde krigen førte De Gaulle en politikk for avspenning. Ja, vi tilhørte Vesten, men vi ønsket også gode relasjoner med Øst, sa Duclos.

Han trakk frem Frankrikes tidlige anerkjennelse av Kina som eksempel på denne diplomatiske balansen.

Mellommakter og strategisk autonomi

Thomas Greminger, direktør ved Geneva Centre for Security Policy (GCSP), mente stadig flere land vil identifisere seg som mellommakter fremover – som en respons på stormaktenes dominans.

– Å være en mellommakt betyr ikke nødvendigvis nøytralitet eller formell alliansefrihet. Kasakhstan er et godt eksempel – landet har gode relasjoner til Russland, Kina, USA og EU, sa han.

Ifølge Greminger er mangfoldet i politiske og økonomiske forbindelser avgjørende for strategisk handlingsfrihet.

– Mellommaktene har stor interesse av et regelbasert, forutsigbart internasjonalt system, sa han.

Han advarte mot konsekvensene av et internasjonalt system uten felles regler, hvor mindre stater risikerer å bli tatt i kryssilden mellom stormakter.

– Jeg tror vi vil se tettere samarbeid mellom mellommaktene fremover. Enten det skjer via multilaterale institusjoner eller andre mekanismer, er aktører som Brasil, Saudi-Arabia, Sveits og Kasakhstan viktige eksempler, sa han.

Tålmodighet som strategi

Sesjonen ble avsluttet med refleksjoner rundt behovet for tålmodighet i møte med geopolitiske konflikter. Da en deltaker spurte hvordan krigen i Ukraina kunne løses, svarte Greminger at det krever prosesskompetanse og tålmodighet.

– For seks–ni måneder siden var det nesten tabu å snakke om våpenhvile. Nå er det en felles forståelse om at politiske løsninger må vurderes. Men vi mangler prosesskunnskap – hvordan strukturerer man slike forhandlinger? sa han.

Han viste til erfaringer fra tidligere konflikter, som Koreakrigen, hvor forhandlingene tok to år.

– Vi har kunnskapen, men utfordringen er å koble den med riktige aktører på riktig nivå, konkluderte Greminger.

Astana International Forum arrangeres i år for andre gang og samler fremtredende politikere og eksperter for å drøfte alt fra globale kriser til grønn omstilling. President Tokajev understreket i sin åpningstale forumets mål om å løfte frem mangfoldige stemmer i møte med globale utfordringer.

Hovedpartnere og sponsorer for AIF 2025 inkluderer: Samruk Kazyna, ERG og Freedom Bank Kazakhstan. Offisielle sponsorer er blant andre Kazakhmys, Karachaganak, KAZ Minerals, NCOC, Tengizchevroil, Alatau City, Baiterek Holding, VISA, Stepnogorsk Bearing Plant, Caspian Oil, Qarmet og RG Gold.

AV Aida Haidar