Fagforeninger: Trenger et bredt klimaforlik

– Venter vi med omstillingen blir den også mer brutal for arbeidslivet. Derfor trenger vi et bredt forlik som står seg uavhengig av sammensetningen på Stortinget, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Tirsdag skal den nye klimaloven behandles i Stortinget. Komiteen klarte ikke å komme til enighet om et omforent klimamål for 2035 og det jobbes med å finne enighet.

I dag har hovedorganisasjonen Akademikerne og medlemsforeningene Econa, Naturviterne og Tekna sendt en oppfordring til styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet. Fagforeningene ber partiene ta ansvar for å oppnå et bredt forlik om klimamålene for å sikre stø kurs og skape forutsigbarheten som norske virksomheter trenger frem mot 2035.

Organisasjonene mener klimaforliket bør inkludere et nasjonalt mål, og at tverrpolitisk enighet er viktigere enn desimaler i klimamålene.

– Vi trenger et ambisiøst nasjonalt klimamål. Uten et nasjonalt mål blir det vanskelig å sette inn de rette tiltakene, sier Morten Wedege, leder i Naturviterne.

– Usikkerhet om klimapolitikken kan bremse investeringene vi trenger for å bli et lavutslippssamfunn. Da risikerer vi at norske virksomheter sakker akterut og taper konkurransekraft mot Europa, sier Nina Riibe, administrerende direktør i Econa.

– Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever utvikling av nye klimaløsninger og massive investeringer i ny teknologi. Forutsigbarhet er viktig for å omstille dagens næringsliv, men også for de som vil utvikle ny teknologi og skape nye arbeidsplasser, sier Elisabet Haugsbø, president i Tekna.

Dette er oppfordringen fra Akademikerne, Econa, Naturviterne og Tekna:

• Inngå et klimaforlik for å sikre forutsigbarhet. Klimaomstilling er avhengig av politisk forutsigbarhet. Politikken må ligge fast over tid slik at virksomhetene er trygge på at investeringer de gjør er lønnsomme på sikt, også dersom styrkeforholdet på Stortinget endrer seg. Det nye klimamålet for 2035 bør være ambisiøst, realistisk og i størst mulig grad omforent for å sikre forutsigbarhet for næringslivet.

• Klimaforliket bør inkludere et nasjonalt mål. Kvotekjøp gjennom EUs kvotemarked og samarbeid med EU om utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor gir viktig fleksibilitet. EU er vårt viktigste eksportmarked, og norske bedrifter kan risikere å tape konkurransekraft i det europeiske markedet dersom omstillingen i Norge går saktere enn i EU, ifølge Klimautvalget 2050. Akademikerne frykter at en sen omstilling vil bli en brutal omstilling for arbeidslivet. Av hensyn til norsk omstilling er det behov for at hoveddelen av utslippskuttene tas her hjemme og ikke gjennom kvotekjøp eller utslippskutt i andre land.

Organisasjonene mener tverrpolitisk enighet om måltallene er viktigere enn prosentsatsen så lenge forpliktelsene etter Paris-avtalen møtes.

Her står partiene:

Arbeiderpartiet og Høyre foreslår at klimagassutslippene i 2035 skal reduseres med minst 70-75 prosent fra nivået i 1990. Partiene vil ikke lovfeste nasjonale utslippskutt. SV, Rødt, Venstre og Krf foreslår at 80 prosent kutt der 60 prosent skal tas innenlands.