Stortinget har lyttet – viktig gjennomslag for havbruksnæringen

 – Når det gjelder regjeringens opprinnelige forslag om fjerningen av selskapets MTB og innføringen av omsettbare lusekvoter, og at stortingsflertallet har vært tydelig på at dette må utredes grundigere og sendes tilbake for ny behandling, er en viktig seier for havbruksnæringen og Sjømatbedriftene, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson.

 Stortinget har bedt regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen, inkludert regjeringens forslag, Havbruksutvalgets modell og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på høring, og det nye regelverket skal forankres i Stortinget før det eventuelt trer i kraft.

 – Det aller viktigste er at beslutningsmakten ikke overlates til embetsverket alene, men at Stortinget sikrer demokratisk behandling og bred politisk forankring, sier Eriksson.

 Ros til flere partier

 Sjømatbedriftene er uenig i flere punkter i næringskomiteens innstilling, men roser likevel flere partier for konstruktive bidrag:

 – FrP, Høyre, Sp, SV og Venstre har spilt en avgjørende rolle i å forbedre meldingen. Arbeiderpartiet på Stortinget fortjener også ros for å bidra til ansvarlige løsninger, sier Eriksson.

 Viktig prinsipp: Lus skal ikke alene regulere næringen

 Stortingsflertallet har vært tydelige på at lakselus alene ikke skal være reguleringsverktøy for fremtidens havbruk. Samtidig ber de om en grundig vurdering av en mulig opphevelse av selskaps-MTB, med vekt på konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering.

 – Dette er et klokt og fremtidsrettet grep. Vi er også glade for at man slår fast at rammevilkårene må ivareta små og mellomstore aktører, og at systemet skal være strukturnøytralt, sier Eriksson.

 Miljøfleksibilitet og teknologiutvikling

 Eriksson trekker frem miljøfleksibilitetsordningen som et viktig område der Sjømatbedriftene har fått gjennomslag:

– Vi hadde ønsket oss mer, men er fornøyde med det vi oppfatter som en enighet om å få på plass en nasjonal ordning innen 2026. Dette er et viktig steg for hele næringen, sier han, og fortsetter:

 -Dette innebærer at stortinget må komme med gode insentiver for en fremtidig ordning for at det skal kunne omfatte de øvrige produksjonsområdene som ikke er i rødt. 

Samtidig vil Eriksson understreke viktigheten av at man kommer igang med en nullutslippsløsning i løpet av 2025, slik Stortinget har krevd. Sjømatbedriftene har jobbet i mange år for å få på plass en slik ordning og opplever at stortinget her har lyttet og at dette oppfattes som en seier, selv om det gjenstår en del vår man er i mål. 

 Visningstillatelser og utdanning: Bevares

 Sjømatbedriftene har arbeidet hardt for å sikre den videre eksistens av visning- og utdanningstillatelser, og er fornøyde med at Stortinget sikrer videreføring.

 – Det er et tydelig gjennomslag for våre medlemsbedrifter, og det sikrer viktige arenaer for rekruttering og formidling av kunnskap ved at man opprettholder ordningene med sin nåværende begrunnelse, sier Eriksson.

 Uenighet om dødfiskavgift

 Sjømatbedriftene er skuffet over at regjeringens forslag om avgift på dødfisk ble opprettholdt, til tross for forslag fra FrP og Høyre om å stanse dette.

 – Om det skulle bli regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg har vi klare forventninger om at dette punktet blir omgjort. avslutter Eriksson.