Kielland-nettverket takker for historisk stortingsvedtak: Ja til kompensasjon til overlevende og etterlatte

— Dette er en stor dag for oss. Vi er dypt takknemlige overfor de stortingsrepresentantene som støttet vår sak. En spesiell takk vil vi rette til de som opprinnelig fremmet representantforslaget om kompensasjon med Mimir Kristjansson i spissen, sier Anders Helliksen som er overlevende etter ulykken og styreleder i Kielland-nettverket.

Forslaget som fikk flertall, innebærer i tillegg at Riksrevisjonen må avklare myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje og myndighetenes oppfølging av overlevende og etterlatte. Disse avklaringene skal skje med utgangspunkt i de to rapportene «Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken» og «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken».

Kielland-nettverket representerer de overlevende og etterlatte etter Norgeshistoriens største arbeidsulykke. Den inntraff om kvelden den 27. mars 1980, da boligplattformen Alexander L. Kielland kantret etter at et av plattformens fem bein falt av i opprørt sjø på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. 123 menn mistet livene sine og 89 overlevde under dramatiske omstendigheter, de fleste av dem merket for livet.

40 representanter for Kielland-nettverket var til stede i Stortinget for å følge debatten og voteringen i dag. De var selvsagt lettet over avgjørelsen de har ventet på i så mange år, men underveis var de også oppgitt over Arbeiderpartiet og Høyre som sa nei til forslaget om kompensasjon.

—Nå er det først og fremst glede og takknemlighet overfor Rødt, SV, MDG, KrF, FrP, Sp, Venstre, Pasientfokus og Christian Tybring-Gjedde som stemte for forslaget. Samtidig kan vi ikke unnlate å uttrykke vår skuffelse over Arbeiderpartiet og Høyre. Deler av deres argumentasjon viser at de, etter vår oppfatning, ikke har satt seg skikkelig inn i saken, fremholder Helliksen.

Blant annet har Arbeiderpartiet i innstillingen til Stortinget skapt inntrykk av at alle enkene fikk en erstatning på 49 G fra rederiet Stavanger Drilling og operatøren Philips Petroleum, og av at de overlevende fikk en anstendig kompensasjon. Dette er argumentasjon som også arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna på vegne av regjeringen har benyttet i sitt brev til Stortinget om saken. Faktum er at det var et fåtall av enkene som fikk et oppgjør på det nivået Arbeiderpartiet viser til. De fleste fikk vesentlig mindre. Faktum er videre at de overlevende kun fikk 25.000 kroner i erstatning. Fra statens side har Kielland-ofrene ikke fått erstatning.

—Vi registrerer også med forundring at regjeringen viser til prinsippet om at det er arbeidsgiveren som er ansvarlig for å gjøre opp for seg etter en arbeidsulykke, og ikke staten. Det er ikke relevant her, og illustrerer manglende innsikt i saken. Undersøkelser Stortinget selv, så sent som i 2021, tok initiativet til, har, basert på ny informasjon og dokumentasjon, avdekket hvordan myndighetene på en rekke områder har forsømt sitt ansvar. Det er disse forsømmelsene som begrunner statens juridiske og moralske plikt til å gjøre opp for seg, sier Anders Helliksen.

Kielland-nettverket setter stor pris på den solide støtten de har fått fra Fellesforbundet, Styrke, Safe og Nito. Alle disse fagforeningene deltok i høringen i Stortingets arbeids- og sosialkomite, og ba politikerne om å vedta forslaget om kompensasjon. Etter høringen har også fagforeningene Lederne og EL&IT uttrykt sin støtte.  Den samme takknemligheten retter nettverket til de 14 ordførerne i de kommunene som ble hardest rammet av Kielland-ulykken etter at de i forrige uke sendte brev til arbeids- og inkluderingsministeren og partilederne med en sterk anmodning om å bidra til at Kielland-ofrene omsider må få sin velfortjente kompensasjon.

— Jeg vil takke for den enestående innsatsen forskerne ved Universitetet i Stavanger har utført for å kartlegge myndighetenes oppfølging av ansvar etter Kielland-ulykken. Takk også til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress for det viktige arbeidet de har gjort for å kartlegge helsesituasjonen til de overlevende og etterlatte etter ulykken. Disse rapportene har vært avgjørende for saken. Det samme har den støtten vi har fått fra våre dyktige og engasjerte rådgivere i SANDS Advokatfrma og First House vært, sier Helliksen. 

 

Fakta om Alexander L. Kielland-ulykken:

123 omkom 89 overlevde

• Kielland-katastrofen inntraff 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Et av riggens fem bein falt av, og etter kun 20 minutter lå plattformen opp-ned i opprørt sjø.123 personer mistet livevene sine og 89 overlevende ble merket for livet. 30 av de omkomne ble aldri funnet.
• Årsaken til ulykken var, ifølge granskningskommisjonen, utmattingsbrudd i et støttestag i plattformens bærende konstruksjon. Dette førte til at en av de fem søylene (plattformbena) med pongtong (flyteelement) som bar plattformen, brakk av. Etter rundt 20 minutter kantret plattformen.
• Etter flere forsøk på å snu riggen, ble den snudd i september 1983, og seks av de da 36 savnede ble funnet om bord i riggen etter at den ble stabilisert 12. september.
• Granskningskommisjonens sammensetning og arbeid har i ettertid vært sterkt kritisert. Flere, inkludert Riksrevisjonen, mener det er kritikkverdig at myndighetene involverte Det Norske Veritas i både granskningsarbeidet og i operasjonen med å snu riggen, ettersom de var part i saken – og fordi det dermed kunne stilles spørsmål ved deres uavhengighet.
• I tillegg har det fra ulike miljøer vært reist kritikk mot kommisjonens manglende analyse av hvordan ulike faktorer og forhold samvirket under hendelsesforløpet. Blant annet omhandler denne kritikken manglende vurdering av stabilitet etter vanninntrenging gjennom åpne dører og luker som skulle ha vært lukket, og hvilken betydning dette har hatt for at riggen kantret etter bare 20 minutter.
• Alexander L. Kielland-plattformen ble senket på 700 meters dyp i Nedstrandsfjorden den 18. november 1983.