Jakter på krefthemmende stoffer fra havet

Mange av medisinene vi bruker i dag har sitt opphav i naturen. Taksol fra stillehavsbarlind blir brukt i kreftbehandling, morfin fra opiumsvalmuen blir brukt til bedøvelse og penicillin fra muggsopper blir brukt til bekjempelse av bakterier. Faktisk kommer mer enn halvparten av antibiotikaene vi bruker i dag fra naturen. Det samme gjelder mer enn 60 prosent av medisinene vi bruker mot kreft.

Forskerne jakter stadig på nye verdifulle stoffer og medisiner i miljøet. Tradisjonelt har mye av denne letingen tatt utgangspunkt i det som finnes på landjorda. Men i senere tid har flere fått øynene opp for havet: Havet er nemlig fremdeles en skattkiste av uutforskede organismer som kan gi oss nye legemidler. Blant de mest interessante er mikroalgene.

Ser mot havet

Mikroalger er alger som man normalt trenger mikroskop for å se. Disse algene finnes i de fleste miljøer hvor det er lys og tilstrekkelige fukt; i havet, i ferskvann, i jord og i symbiose med andre organismer. Mange mikroalger produserer unike kjemiske forbindelser for å overleve i krevende miljø, og disse kan vise seg å ha viktige medisinske effekter på forebygging og helbredelse av sykdom.

En del av mikroalgene forskerne tester har opprinnelse i ekstreme miljøer – for eksempel områder med mye lys eller kulde i Arktis. For å overleve der har de utviklet beskyttelsesmekanismer, blant annet ved å produsere såkalte sekundærmetabolitter. Disse stoffene kan ha biologiske effekter, og det er nettopp dette som undersøkes – kan noen av dem påvirke kreftceller?

Det er beskrevet 50 000 ulike arter mikroalger. Så langt har forskerne bare rukket å undersøke et lite antall av disse, og forskjellene mellom artene er store. Dette betyr at det fortsatt er et enormt potensial for at det finnes mange ukjente forbindelser i mikroalgene; kanskje med egenskaper som kan få stor betydning for alt fra medisin til industri.

Vet nøyaktig hva man får

Hanne Skomedal, avdelingsleder ved NIBIO, forteller at tidligere studier av mikroalger har funnet mange helsefremmende og medisinske effekter. Mikroalgene har også stort potensiale når det gjelder ernæring for mennesker og dyr, fordi aminosyresammensetningen i proteinene mikroalgene produserer er svært gunstig for oss.

– Mikroalger kan inneholde opptil 50 % protein, og siden de kan dyrkes kontrollert, vet man nøyaktig hva man får – i motsetning til hva man henter fra hagen eller andre kilder fra havet, forklarer Skomedal.

Mikroalgene produserer også en rekke andre helsefremmende stoffer som polysakkarider, fettsyrer og pigmenter. Et av de mest kjente stoffene som produseres av mikroalger er astaxanthin, som er en kraftig antioksidant.    

Tester på ulike celler

Forskerne tester stoffer fra mikroalger på ulike typer kreftceller fra mennesker for å finne ut om stoffene kan bremse celleveksten eller endre hvordan cellene jobber. De prøver også ut forskjellige doser for å se hva som gir best effekt.

– Noen av disse såkalte metabolittene ser ut til å ha spesifikke virkninger, særlig på kreftceller. Mange stoffer er giftige for alle typer celler, men vi tester både kreftceller og normale celler for å finne ut hvilke som er selektive, sier Skomedal, som påpeker at det er et langt sprang fra mikroalger og cellelinjer til mennesker.

 

Les hele saken på NIBIO.no