– Jordbrukspolitikken rammer bøndene

I dag la Riksrevisjonen fram sin evaluering av regjeringens klimaarbeid i jordbrukssektoren.

Evalueringen viser at politikere må ta grep om jordbrukspolitikken i Norge, dersom vi skal ha en bærekraftig matproduksjon i Norge.

Arbeidet til Riksrevisjonen tok utgangspunkt i intensjonsavtalen mellom jordbruksorganisasjonene og regjeringen.

Ti prosent av utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor i Norge kommer fra jordbruket.

«Ikke tilfredsstillende», er Riksrevisjonens dom over regjeringens klimaarbeid i jordbruket.

Styringen fra Landbruks- og matdepartementet bærer preg av mangelen på en tydelig strategi, uklare ansvarsforhold og lite sammenheng mellom mål og tiltak, mener Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen understreker tre fjerdedelen av potensialet ligger i endringer hos oss som forbrukere. Verken staten eller jordbruket tok konsekvensen av det da de gikk inn i klimaavtalen i 2019, slår Riksrevisjonen fast.

Endringer hos forbruker er statens ansvar. Riksrevisjonen viser til arbeidet med å redusere matsvinn og få befolkningen til å spise i tråd med kostrådene. For å nå målene i klimaavtalen forutsetter at kostrådene følges, mener Riksrevisjonen.

Framtiden i våre hender mener evalueringen viser alvorlige mangler i norsk jordbrukspolitikk.

– Gårder blir lagt ned og bondens snittalder øker på grunn av dagens politikk. Politikken får store følger for selvforsyning og matsikkerhet i Norge, sier Ingrid Næss-Holm, konstituert leder i Framtiden i våre hender.

 - Klimapolitikken i jordbruket må gagne bøndene mer enn det gjør i dag. Vi mener en grønn matomstilling i jordbruket kan gjøre det mer lønnsomt å være bonde i framtiden, sier Næss-Holm.

Framtiden i våre hender mener vi kan doble grøntproduksjonen i Norge.

– For å få til det må vi legge om til mer grøntproduksjon, øke etterspørselen etter frukt og grønt og bedre markedstilgangen for grønnsaksbønder, sier Næss-Holm.

– Vi trenger en planteplan, en pakke med tiltak som kan vise oss hvordan vi kan nå målet dobling av grøntproduksjonen i Norge.

I dag importerer vi 60 prosent av frukt og grønt, mens vi er så godt som selvforsynt på kjøtt, melk og egg. Selvforsyningsgraden i Norge er på 40 prosent.

Ignorerer tiltakene vi vet gir effekt

Regjeringens største klimasatsing i jordbruket er utprøving av metanhemmere i dyrefôr. Tiltaket både usikkert og upopulært blant bønder. Riksrevisjonen understreker at satsingen på metanhemmere ikke har gitt effekten man håpet på.

– Metanhemmere har liten effekt sammenlignet med å spise og produsere mindre kjøtt. Dessuten vil bruken av metanhemmere gjøre det vanskeligere å sende dyrene på beite, og dermed utnytte utmarksressursene til å produsere mat på lokale ressurser, sier Næss-Holm.

Miljødirektoratet har utredet tiltak og funnet at det mest effektive tiltaket vil være å få nordmenn til å spise mindre kjøtt og mer fra planteriket, i tråd med de nye kostrådene.

Riksrevisjonen mener også at arbeidet med matsvinnlov har gått for tregt, og vil ikke gi tilfredstillende utslippskutt innen 2030. Matsvinnloven er vedtatt, men forskriften er ventet i 2026 eller 2027. De etterlyser en handlingsplan for ytterligere tiltak for å redusere matsvinnet i Norge.

Bøndene møter konsekvensene av klimaendringene

Riksrevisjonen sier det ikke er sannsynlig at vi når målene for kutt i klimagassutslipp i jordbruket. Det gir økt risiko for bøndene i fremtiden.

– Klimaendringene rammer bøndene og matproduksjonen først, og vil bidra til at det blir vanskelig å både produsere mat, og være bonde i fremtiden, sier Ingrid Næss-Holm.