Handel med størfisk og kaviar kan være en risiko for ville bestander

Det har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurdert, på bestilling fra Miljødirektoratet. De får søknader om tillatelser for størfisker og produkter som inneholder størfisk, som kaviar, og bruker vurderingen når de tar stilling til søknader. 

VKM har vurdert elleve arter av størfisker, hvorav ti er innført eller utført til/fra Norge de siste ti årene. Den ellevte omsettes regelmessig internasjonalt, men ikke til/fra Norge. For hver art er vurderingen basert på kunnskap om artens biologi, miljø, forvaltning, bruksområder og omfang av handel.  

VKMs konklusjon 

Vurderingen viser at internasjonal handel ikke utgjør en trussel for to av de elleve artenes videre overlevelse i naturen. For de øvrige ni artene vil all handel med villfanget fisk være skadelig. For fisk og produkter av fisk fra akvakultur, kan VKM ikke avgjøre hvorvidt internasjonal handel utgjør en risiko for fremtidig overlevelse i naturen, da tilgjengelig informasjon om effekten av akvakultur på de ville bestandene er motstridende og mangelfull.  

-Størfisker er den mest truede dyregruppen på rødlisten til Verdens naturvernunion (IUCN). Selv om det meste av handelen foregår med oppdrettsfisk, er det mye usikkerhet rundt konsekvensene for de ville bestandene, sier Eli K. Rueness, som er faglig leder for prosjektet.

VKM er nasjonal vitenskapelig myndighet for Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora (CITES), og utfører vitenskapelige risikovurdering på oppdrag fra Miljødirektoratet, som bruker vurderingen når de behandler søknader i henhold til CITES-forskriften.  

VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger av forhold som har betydning for miljøet og helsemessig trygg mat. VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risikoen skal håndteres. Vi kan utrede konsekvenser av ulike handlingsalternativer, men det er bestiller som beslutter hva som skjer videre.  

Fakta om stør-handel i Norge 

• Ingen størarter finnes naturlig i Norge, men europeisk stør (Acipencer sturio) pleide tidligere å gyte i elver med utløp i Nordsjøen, og kan fremdeles iblant finnes langs norskekysten.  

• Introduksjon av sterlett (Acipenser ruthenus) har blitt forsøkt i minst to innsjøer i Norge, men gytende populasjoner er ikke observert.  

• Et reintroduksjonsprogram for atlanterhavsstør (Acipenser oxyrynchus) er nylig startet i Sverige, og ett eksemplar er gjenfanget i Langesund.  

• I perioden 2013-2023 er det hovedsakelig registrert import av størprodukter inn til Norge for kommersiell bruk (629 importtilfeller, to eksporter).  

• Kaviar er det størproduktet vi handler mest med (79 prosent), og Norge importerer hovedsakelig størprodukter fra europeiske land.   

• For å sikre lovlig handel med størprodukter, er det krav om søknader og CITES-godkjenninger for all handel over landegrensene, både for stør og størprodukter, som kaviar.  

• Det er lov å bringe med seg 125 g kaviar per person fra reise.   

• For kaviar er det krav om spesifikke CITES-merker som lukker boksen eller glasset som produktet lagres i.  

• I dag foregår nesten all handel med størfisker med fisk fra akvakultur.